Eventyr

Hjemme i Norge etter utveksling i Frankrike!

Hjemme
Nå er jeg hjemme. Hjemme. Et ord, et begrep som jeg for tiden slynger rundt meg, bruker det til og med om en leilighet i Paris etter tre dager. Et ord som før ga en antydning og beskrivelse i seg selv helt alene, men som nå trenger støtte for å skulle gi fult ut mening. Jeg er hjemme i Norge. Det er selvfølgelig deilig. Siden jeg kom hjem har jeg brukt tiden min på å klemme alle jeg er så glad i, helt til det verker i armene. Det var for så vidt også det jeg tok for meg de siste ukene i Frankrike også. Mange triste avskjeder ga rom for masse sprell og påfunn. Jeg dro til Paris og Rennes og spradet rundt i de fineste kvartaler, gomlende på croissanter nesten som for å hedre hele mitt franske liv. Brått ble jeg fem år igjen, med Minni Mus-ører i Disneyland og poserte foran prinsesseslottet. Det var full baluba rundt Eiffeltårnet, og hovedstaden generelt i sammenheng med EM. Jeg har aldri sett så mange fulle og lykkelige polakker på en metro før. 

Kunsten å nyte
Jeg husker da jeg sa ha det til pappa i september, da både jeg og han hadde tårevåte blikk uten å innrømme det, at han sa: «Nyt det!». Rådet, oppfordringen, befalingen har gått som et ekko i hodet mitt. Frankrike har lært meg å nyte. Frankrike har lært meg at selv om vi ikke har så masse tid, så betyr ikke det at vi har dårlig tid. Jeg har hatt det så vanvittig gøy. Jeg har møtt mennesker jeg håper jeg vil kjenne for resten av livet mitt. Tenk det! Jeg smiler, selv om hele flyplassen i Paris og hele flyet og hele flyplassen i Bergen har lurt på om hun blonde jenten med ettervekst noen gang kommer til å slutte å gråte. For det var tøft. Jeg har følelsen av at ingenting kommer til å bli som før. Det er fult mulig å besøke alle jeg er glad i, men det blir jo ikke det samme. Året mitt er over, og det gjør vondt. Det er bare viktig å huske at det gjør vondt fordi jeg har hatt det så bra, og at det gjør vondt på en ganske så fin måte. 

Hei verden!
Heldigvis får jeg besøk fra Frankrike om bare en snau uke, og jeg gleder meg vilt til at det endelig er meg som skal vise rundt litt. Nå er det min tur til å tvinge i dem norske spesialiteter og fable vilt om min egen kultur, til en forandring. Det er ikke bare det som endrer seg; jeg har også endret meg. Det var mange venners store frykt, de ba inderlig om at jeg ikke skulle hjemvende totalt annerledes. Jeg er jo fortsatt meg, men jeg har lært masse. Ikke det at jeg har blitt så supervoksen, eller så superkulturell og fantastisk. Jeg er fortsatt meg, men jeg har blitt enda mer nysgjerrig, enda mer eventyrlysten og har litt mer selvtillit i magen også. Jeg har også blitt sulten, sulten på verden og alt den har å by på. Kanskje til min mors store fortvilelse kan jeg nesten ikke vente med å hoppe ut i nye opplevelser og erfaringer. Dette inngår selvfølgelig ikke bare det å reise vekk og ut. Jeg skal lære å gjøre det på hjemmebane også, man trenger ikke være tusenvis av mil unna for å gjøre noe nytt. Jeg håper dog jeg har muligheten for å se mer, møte flere og bare gi alt! 

Tusen takk til alle som har gjort det vanskelig å dra, og til alle dem som har gjort det så godt å komme hjem. Så snipp snapp snute, så var eventyret bare så vidt begynt.

Hilsen Dorthe

Utvekslingsåret i Frankrike er over.
I Euro Disney!
Eiffel tårnet opplyst om kvelden

Close
Takk for din interesse! Om kort tid vil noen hos Explorius kontakte deg. Detaljene som du har fylt i vil lagres på en sikker måte og aldri bli delt med en tredje partner. Vi kommer til å sende deg e-post med informasjon til den e-post adressen du har delt med oss. Vennligst angi om du samtykker til dette nedenfor.