Nesten ved siste kapittel

17. mai i Frankrike

Juni? Allerede?
Jeg har lest utallige blogger, snakket med alle tidligere utvekslingsstudenter jeg kjenner, og trodde vel i grunnen at det var en myte. For alle fabler og prøver nytteløst å forklare disse merkelige følelsene man blir bombardert med til slutt. Først og fremst: ja, det går skikkelig fort. Jeg føler meg ikke ferdig med året mitt, jeg har så mange ting jeg skulle gjøre, så mye jeg skulle oppnå. Samtidig, blar jeg tilbake i min lille reisedagbok og ser hvor ufattelig mye jeg har gjort. Tid blir et mystisk begrep man ikke klarer å forholde seg til. For selv om jeg av og til må sjekke om historietimene en mandagskveld i det hele tatt går framover, om så ikke baklengs, så har plutselig alt ni måneder bare forsvunnet. Det er rart.

Rømmegrøt selv med en vingård i bakgrunnen
Den siste tiden har gått til å få klemt ut siste rubbel og bit av dette året. Jeg har feiret en noe annerledes 17.mai, dog med både rømmegrøt og fem is. Det bør kanskje nevnes at den oppvarmede crème fraîchen sånn egentlig ikke fortjente den gjeve tittelen av å kalle seg selv rømmegrøt, men det ble likeså både sunget nasjonalsang og viftet med flagg. Jeg har også vært så heldig å få besøke historiske og vakre Normandie, på utflukt både til havet og til Angers. Helgene er alltid spekket med fult program, og jeg har sjelden et sekund å miste. Sove og slike ting har jeg utsatt til å gjøre hjemme.

Adieu?
Avskjed er ikke lett, men det kan være ganske så fint. Det gir plutselig en gyllen mulighet til å sette ord på alt du er så takknemlig for, som du kanskje ikke helt tenker på i hverdagen eller som jo blir litt merkelig å skulle bringe opp. Det er deilig å savne, det er fint å bli savnet. Jeg sitter igjen, og vet plutselig ikke hva som er hjemme og hva som er borte. Hvor hører jeg hjemme? Det kan virke skremmende og utfordrende, og plutselig hører jeg ikke til noen steder. Det er likevel en veldig god støtte å vite at jeg faktisk har to flotte hjem, og masse folk begge steder som bryr seg om meg. Jeg er så heldig! Det føles som jeg sitter og blar gjennom de siste sidene av en ufattelig god bok, men hvem vet om det kommer en oppfølger?

Dorthe Alice

Utvekslingsstudent i Frankrike
Utvekslingsstudenter i Frankrike
Picknic i FrankrikeStrand i Frankrike

Close
Takk for din interesse! Om kort tid vil noen hos Explorius kontakte deg. Detaljene som du har fylt i vil lagres på en sikker måte og aldri bli delt med en tredje partner. Vi kommer til å sende deg e-post med informasjon til den e-post adressen du har delt med oss. Vennligst angi om du samtykker til dette nedenfor.