Min første uke i Michigan

nathalie i USA

Nå har jeg bodd her i Michigan i to uker! Og det kan vel sies at disse dagene har inneholdt avgjørende endringer og enorme inntrykk og følelser.

Jeg ankom Cherry Capital Airport i Traverse City onsdag ettermiddag. Da vi først dro fra Soft Landing Campen i NYC, følte jeg meg ikke særlig nervøs, snarere tvert imot! Jeg gledet meg veldig! Jeg reiste i en gruppe på åtte stykker fra Newark via O´Hare Chicago til Traverse City. På siste flygning leste jeg igjen i min Goodbye Book, og først da kjente jeg at det kom til å bli veldig rart å ikke se alle de herlige menneskene på 10 måneder. Da vi igjen fikk bakkekontakt, innså jeg at jeg snart skulle få møte min nye familie, min andre familie! Hva skulle jeg si? Hvordan ville jeg reagere? Hvordan ville de reagere?

På flyplassen ble jeg møtt av Ann, Scott, Phufa og koordinatoren min Deb. Det var utrolig godt å endelig treffe dem, men samtidig litt rart! Endelig skulle det jeg har ventet på i lang, lang tid begynne! Vi dro for å kjøpe SIM-kort, så til Benzie Central High School for å sjekke ut skolen og fikse timeplanen. Vi dro så uvitende videre til Bear Lake der vi ble informert om den første endringen.

Da vi ankom en nydelig eiendom ved Bear Lake, lurte jeg først på hva vi gjorde der. Etter vi hadde sett oss litt om på selve tomta, gikk vi ned til vannet. Der fortalte Ann og Scott oss hvorfor de hadde tatt oss med dit. Det var nemlig der vi etter planen skulle bodd. De kjøpte tomta i fjor, og huset skulle i utgangspunktet stått ferdig i sommer. Men på grunn av omstendighetene, har byggingen av huset enda ikke startet. Vi fikk senere se tegninger av huset, og det ser ut til å bli et veldig flott hus som jeg gleder meg til å komme tilbake til!

Dagen etter ankomst dro vi til Thompsonville, til addressen som var oppgitt som boaddresse i søknaden. Der bor nå Ann´s yngste sønn sammen med kjæresten og deres sønn på fem måneder. Jeg kan ærlig si at det ikke gjør meg stort at vi ikke bor der, fordi det virket ganske øde der.

Fredagen var en alt for lite aktiv dag, noe som førte til at tankene fikk løpe fritt, og hjemlengselen kom som lyn fra klar himmel. Jeg og Phufa tilbrakte dagen hos Grandma, Ann´s mor, som medhjelpere da hun hadde Yard-Sale. Men siden det var minst 15 andre Yard-Sales rundt om i byen, var det ikke veldig stor pågang. Nettopp derfor fikk tankene godt tid til å spinne, og da vi kom hjem igjen, fikk jeg akutt hjemlengsel. En slags panikk sprette seg i kroppen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg endte opp med å gå en liten tur i nabolaget, med musikk på ørene, for å komme over på andre tanker. Jeg tok også med meg en liten notatbok hvor jeg skrev ned tankene og følelsene mine. Å ta tankene fra hodet ned på et ark viste seg å være en bra metode for å dempe hjemlengselen. Da jeg kom hjem igjen hadde de laget Bonfire, så jeg, Phufa, Jessa, Scotts yngste datter, min vertssøster, og to av hennes venner fikk en fin avslutning på dagen med grilling av marshmallow og S´mores.

nathalie i michigan

Siden vertsfamilien består av tre stykker, skulle en kanskje trodd at det var en liten familie. Snarere tvert i mot. Jeg og Phufa har i løpet av den første tiden vår her blitt tatt i mot med åpne armer av hele familien. Vi møtte, som nevnt tidligere, Ann´s yngste sønn, hans kjæreste og sønnen deres i Thompsonville. Dagen etter møtte vi Ann´s eldste sønn, hans kone og yngste sønn. Noen dager senere var vi på deres eldste sønns fotballkamp. Vi har vært sammen med Grandma, Ann´s mor, som også går under navnet GG- Great Grandma, nesten hver dag siden vi kom. Vi har også vært i bursdagsselskap til Ann's søskenbarns sønn. Der var hele storfamilien på vmor sin side representert.

En stor del av den amerikanske kulturen inkluderer mat, noe jeg virkelig har fått erfare i løpet av disse dagene. Mange tenker nok at alle amerikanere spiser veldig mye fast-food, men det gjør de ikke. I hvert fall ikke min familie. Min familie ser på matlaging som en familieaktivitet, noe vi kan gjøre sammen. Så når vi er hjemme, lager vi maten selv. Når vi, ved enkelte anledninger, har vært rundt omkring ved middagstider, har vi kjøpt oss mat. Men jeg har enda ikke spist på de mest kjente fast-food stedene som McDonald's, Burger King, KFC og TacoBell. Jeg har ikke spist hos noen av dem de siden april 2012, men siden det er litt av kulturen her, kan det hende at jeg stikker innom en av disse en gang eller to i løpet av disse ti månedene.

Scott tok oss med på motorsykkeltur rundt Manistee Lake. Siden jeg var mest ivrig, fikk jeg kjøre først. Eller, det var selvfølgelig ikke jeg som kjørte, jeg satt trygt bak ryggen hans! Det var utrolig gøy å se området rundt huset fra motorsykkelsetet. Han viste meg fabrikken hvor han jobber som skiftarbeider og gata der han vokste opp. Etter denne turen har jeg fått enda mer lyst til å ta motorsykkellappen når jeg blir gammel nok.

utvekslingsstudent

mat i USA

Siden vi ikke bor der vi etter planen skulle bodd, har jeg også byttet skole. Som jeg har nevnt tidligere, skulle jeg egentlig ha begynt på Benzie Central High, men jeg går nå på Onekama High School. 

En liten tur downtown var selvfølgelig obligatorisk i løpet av de første dagene. Og som dere kan se på bildene under, er sentrum ganske amerikansk. Det er veldig gøy å få se og oppleve en slik by. Vi var innom kinoen og noen dagligvareforretninger, gikk forbi en barbersalong og spiste på en koselig pub som eies av Anns søskenbarn.

reise på utveksling

Jeg gleder meg til de kommende ukene her i statene. 

- Nathalie


Close
Takk for din interesse! Om kort tid vil noen hos Explorius kontakte deg. Detaljene som du har fylt i vil lagres på en sikker måte og aldri bli delt med en tredje partner. Vi kommer til å sende deg e-post med informasjon til den e-post adressen du har delt med oss. Vennligst angi om du samtykker til dette nedenfor.