Tanzania tur 2011
- Wazungu, wazungu, roper folk og stimler storøyde sammen langs den støvete landeveien. Det er et syn de aldri kommer til å glemme. 12 wazungu – hvite mennesker - syklende på rekke og rad langt ute på den afrikanske landsbygda.
Vi tråkker oss fram og prøver å følge den smale stien av sykkelspor for å unngå å havne i den løse gulbrune sanden ved siden av. De små lave husene vi passerer er bygd av hjemmelagde murstein, stråtak og åpne vindusrammer uten glass. Gårdsplassene utenfor er nyfeide og høner og kyllinger spankulerer rundt og hakker i den tørre bakken.
Flere passerer oss smilende i motsatt retning med frukt, grønnsaker og andre varer bak på sykkelen. Luften er varm og støvete. En frisk bris stryker over landskapet og får de tørre gresstråene til å svaie i takt.
Plutselig kommer en mann tråkkende mot oss i stor fart. Han ligger krumbøyd over styret og ringer heftig med bjella mens farten øker. De 12 wazunguene blir usikre og svinger ut mot kanten av stien. En av oss, tråkkende på en rosa damesykkel, klarer ikke komme unna i tide. Med et brak smeller syklene i hverandre. Armer og bein veiver rundt for å prøve å forhindre skader, flere kanner med melk flyr gjennom luften før de smeller i bakken så melken spruter.
Alle stimler til mens de to uheldige kommer seg på beina og sjekket at ingenting er brukket. Noen bøyer seg ned og redder den siste melken, mens de uheldige syklistene løfter opp syklene. De har fått seg en trøkk, men mannen med melken får på plass kannene, triller sykkelen et stykke til han er på trygg avstand til wazunguene, før han hopper på sykkelen, får opp farten igjen og tråkker videre.
Den rosa sykkelen setter seg også i bevegelse sammen med de andre i motsatt retning. Framhjulet slenger fra side til side i sin egen humpete rytme.
Vi er i Tanzania, på vei ut for å besøke Mojo. Mojo er en hardt arbeidende mann som ved hjelp av stor innsats og mye slit klarer å holde liv i seg selv og sin familie. Gjennom Explorius har vi fått en unik mulighet til å komme tett innpå lokalbefolkningen og få et innblikk i deres liv og levemåte. Det er utrolig å se hvordan de ved oppfinnsomhet og hardt arbeid klarer seg med lite eller ingenting. Slår avlingene feil på grunn av tørke blir familiene stående uten mat. Da blir det å leve som best man kan i dag - og vente med bekymringene for morgendagen til den kommer.
Det er den 5. dagen vår i Tanzania der vi sykler bortover den smale stien. Inntrykkene har vært mange. Landet, naturen og ikke minst folket.
Safari, besøk på barnehjem og skoler, lokale marked og besøk hos familier ute på landsbygda. De smilende ansiktene, de lystige ”jambo”-ene som følger oss overalt har gjort at en bit av hjertet for alltid vil være i Tanzania under Afrikas brennende sol.
Tusen takk for turen.
Det er opplevelser jeg alltid vil bære med meg!
Jan Arild Gundersen
Frøysland skole Mandal
