Mine første uker som utvekslingsstudent på high school i USA
Jeg tenkte jeg skulle skrive et lite reisebrev om min første tid her i USA til dere alle. Først av alt, vil jeg bare begynne med å si at; USA er fantastisk! Altså, dette er min aller første gang her i USA, og det er faktisk nøyaktig som du ser i alle filmer og TV-serier! For å ta det fra begynnelsen. Jeg dro fra Oslo fredag 29. Juli for å endelig (!) begynne mitt eget utvekslingsår! Jeg møtte opp på Gardermoen og var helt superspent! Jeg kom meg frem til selveste NEW YORK! Hvis du ikke allerede har vært der, har du all grunn til å glede deg – noe du for øvrig også har selv om du har vært der før. New York er stort, og på Soft Landing-Camp i regi av Explorius fikk jeg se alle de største turist attraksjonene det er å se i ”The Big Apple – New York”. Jeg fikk meg herlige bekjentskaper som jeg fremdeles har kontakt med her i USA, og jeg fikk rett og slett en myk landing av starten på mitt utvekslingsår.
Mandag 1. August dro alle vi studentene som hadde vært i New York sammen på kryss og tvers av USA for å møte vertsfamiliene våre. Ett ord kan oppsummere følelsene mine denne morgenen: jeg var SPENT. Jeg landet her jeg skulle bo, på Hilton Head i South Carolina og møtte vertsfamilien min på flyplassen!
De første dagene fikk jeg oppleve masse nye ting. Alt fra nye matretter, som for eksempel fritert Oreo kjeks og en veldig sørstatsrett som heter Grits. Jeg fikk fort øye på alle palmene som er her. De er virkelig over alt, noe som er veldig gøy for en Nordmann! Jeg fikk også kjennskap til det varme været her jeg bor. Hele august måned var det mellom 40-50 grader med den ekstreme luftfuktigheten! Det tok meg en liten stund å bli vant til, men nå i slutten av september har det begynt å bli kjøligere med en gjennomsnittlig temperatur på 30 grader hver dag – rett og slett som Syden for alle dere hjemme i kalde Norge! Amerikanerne her sier at mest sannsynlig vil jeg kunne bruke shorts og t-skjorte selv på julaften i slutten av desember!!!
Mandag 15. August hadde jeg 17årsdag her nede, dette var for øvrig også første skoledag! Ett ord kan igjen oppsummere følelsene; SPENT! Skolen er relativt stor med over 1000 elever, og det er en ekstremt typisk Amerikansk High School som du ser i alle de Amerikanske filmene. Kantinen er stor med masse runde bord, hvor alle har de samme lunsj gruppene hver dag, hvor fotballspillerne er på et bord, cheerleaderne er på et annet, nerdene er på et også videre. Lunchen består gjerne av pizza, lasagne eller lignende – med andre ord ikke særlig sunt, men så er jeg jo tross alt også i USA……. Jeg gjentar friterte Oreo kjeks liksom…
Men ok, skolen har også mange forskjellige sporter og det er en veldig ”School Spirit” her. Alle er med å heier på fredagskveldene på skolelaget i Amerikansk Fotball, skolelaget mitt er veldig bra i år og vi har enda ikke tapt en eneste kamp så langt i sesongen! Folk maler skolens farger i ansiktene og stiller opp for skolen sin. Under skoledagene har vi strenge klesregler, som alle må følge – ellers blir det gjensitting og i verste fall fredagsskole til klokken seks! Blir du sen til en klassetime blir du ”Tardy”, som betyr at du får gjensitting. Jeg har mitt eget skap her på skolen, som også er veldig typisk Amerikansk! De har gule skolebusser her, pultene sitter fast i stolen og jeg trenger et såkalt ”Hall pass” for å kunne gå ut av timene mine for å gå på toalettet – og jeg har ikke ubegrenset med slike ”Hall passes”, så her er det ikke fritt frem for å gjøre som man vil.
Jeg kaller lærerne mine og ellers andre autoritetspersoner her nede for Mr. og Mrs., og deretter etternavnet deres istedenfor å bruke fornavnet deres. Veldig høflig med andre ord, i forhold til i Norge. Det er i grunn veldig kult!
Jeg har for det meste A som er toppkarakter i de fleste av fagene mine. I noen av klassene mine er jeg en av de beste studentene, som er helt herlig å tenke på! Det føles bra å være bedre som Norsk utvekslingsstudent karaktermessig enn mange av Amerikanerne. Det å snakke Engelsk hele tiden og ha alle fag på Engelsk er absolutt ikke noe problem. Jeg sliter allerede litt med Norsken min, og alle her blir utrolig forbauset når jeg forteller at ikke jeg snakker Engelsk i Norge – de mener uttalen min er så bra allerede! Slike ting er utrolig gøy å høre!
Det å være 1,90 høy, blondt hår og blå øyne har sine fordeler her. Alle på skolen vet av en eller annen grunn hvem jeg er, og jentene er rett og slett helt gale etter meg, så jeg har fått tonnevis av invitasjoner til å gå ut på dater. Jeg skulle vel ikke trodd jeg skulle bli noe mer spesiell her i USA, men jeg blir visst det.
Det å bo i en vertsfamilie er ikke alltid like lett. Jeg savner til tider det å kunne føle meg 100% sikker på alle familiemedlemmene og være i komplett kjente rammer, men for det meste går det likevel helt fint å bo i en annen familie. Jeg får oppleve andre måter å gjøre ting på, som er en veldig god livserfaring. Jeg har strengere regler her enn hjemme; innetid klokken 21 på kvelden i hverdagene, og 23:30 i helgene, og jeg må alltid fortelle hvor jeg er. Her i USA verdsetter de også mye mer å sitte sammen i fellesarealene i huset enn å sitte på pc-en på rommet sitt, så det var ganske uvandt i begynnelsen. Men man venner seg til andre regler og måter å leve på, og hvis savnet av Norge, venner og familie (og ja, selv den gamle skolen) sniker seg innpå meg, da hjelper det å finne på noe med venner eller vertsfamilie – på den måten forsvinner savnet og jeg får oppleve nye ting, så det er en vinn-vinn situasjon. En helt fantastisk strand ligger 10 minutter unna her jeg bor, og vi har basseng i hagen, så her er det gode muligheter for å bade og sole seg! Og mer eller mindre alle vennene mine her har førekort og tilgang på bil, noe som gjøre det hundre ganger enklere å komme seg rundt her – siden det overhodet ikke finnes offentlig transport som busser her nede…
Alt i alt er Amerikanerne veldig hyggelige og spør deg alltid hvordan du har det, og begynner alltid å prate med folk de ikke har møtt før – det er vel kanskje et veldig særpreg her i sørstatene, men likevel. USA er som på film, og alt er billig i forhold til Norge. Etter åtte uker her nede begynner jeg endelig å forstå alle myntene og sedlene som finnes her – penny, nickel, dime, quarters og dollars.
Hvis du velger å reise på utveksling og ta sjansen har du så masse å vinne! Du får masse nyttig livserfaring, du lærer deg Engelsk på en totalt annerledes måte enn i et klasserom i Norge og du opplever en annen kultur i ett år. Hvor stilig er ikke det? Utveksling er ikke bare lett alltid, du møter enormt mange nye utfordringer du ikke hadde tenkt over på forhånd og du må lære deg å takle akkurat disse utfordringene alene på en annen måte enn du måtte gjort hjemme i Norge. Det er akkurat her livserfaringen kommer inn. Du lærer masse om deg selv. Jeg har bare vært her i drøye to måneder, men har allerede lært meg selv å kjenne på en annen måte og vet at jeg kan takle store utfordringer på egenhånd. Alt dette kan du også oppleve - reis på utveksling!
Nå skal jeg fortsette å nyte USA og mitt nye Amerikanske liv her nede videre, og kommer kanskje med enda et nytt brev senere uti året. Kos dere alle i Norge!
- André i South Carolina, USA.
