Livet som utvekslingsstudent

Back to school!

Nå er det bare et halvt år igjen her i USA, merklig å tenke på. Alt er blitt så vanlig, alt virker så naturlig. Det var kjempe deilig med juleferie. Jeg dro til Michigan med vertsfamilien min. I Michigan møtte jeg masse mer familie. Jeg møtte familien til både vertsmor og vertsfar. Vi kom hjem noen dager før ferien var ferdig, så jeg fikk tid å være med venner også. Juleferien fikk meg til å føle meg enda mer velkommen i familien, og enda mer som hjemme. Nyttårsaften feiret jeg sammen med en venninne i huset mitt. Veldig anneledes enn hva jeg er vant til. Været var ganske dårlig, så ingen ungdommer fikk lov å kjøre ute på veiene av foreldrene sine. Så derfor feiret jeg sammen med en venninne som ikke bor så langt unna. Det var veldig koselig. Skolen begynte igjen med en gang, 3. januar.

Vi hadde finals (tentamen) før jul, så vi slapp det stresset rett etter ferien, noe som jeg syntes var ganske greit egentlig. Finals var ikke veldig ille, men veldig anneledes fra norske tentamner. Man har en final i hvert fag, uten om study hall. Våre finals var fordelt utover fire dager. Systemet var satt opp sånn at man kunne maks ha to finals om dagen. Jeg hadde en final hver dag, untatt den siste dagen hvor jeg hadde to stykker. En final var egentlig bare som en litt større prøve enn vanlig, over alt stoffet man har lært det halvåret. Man får to timer på å gjøre prøven, men prøvene tok ikke lengre enn 1 times tid, 1 og en halv time maks. De var ganske greie.

Skolen startet rett på igjen etter ferien. Man brukte ikke tid i noen klasser å snakke om hva man hadde gjort i ferien. Man begynte rett på med lekser, quizzer og prøver. Men det var deilig å begynne igjen og komme tilbake i vanlige rutiner. Se alle vennenne igjen som man ikke hadde sett i ferien og høre hva alle andre hadde gjort.

Det kom også to nye utvekslingsstudenter til skolen dette halvåret. En jente fra Argentina og en gutt fra Østerrike. De er her bare for et halvt semester, og begge to er juniorer, sånn som meg også. Så nå er vi i alt fire utvekslingsstudenter på skolen min. Noe som jeg syntes er ganske mange, med tanke på hvor liten skolen er.

Jeg hadde også min første snowday rett etter juleferien. Det var ikke så mye snø, men det blåste veldig mye, samtidig som det snødde, derfor ble det en snowday. Jeg syntes ikke været var veldig ille, og syntes det var morsomt at de fikk fri på grunn av det. Men dagen etter fikk jeg høre at det var en heldig snowday, at vi egentlig ikke burde ha fått fri. Men jeg brukte dagen på å slappe av og gjøre lekser.

Karakterene er fortsatt gode, og jeg syntes ikke noen av fagene mine er for vanskelige. Prøver og quzzier er ikke for vanskelige hvis man bare følger med i timen. Jeg gjør faktisk mer skolearbeid nå, enn jeg gjorde på skolen i Norge. Jeg finner også lærerene bedre og mer villige til å lære bort. Jeg merker også fordelen med å gå på en liten skole. Man får et bedre forhold til lærene så det er lettere å spørre hvis man lurer på noe, og alle elevene er kjempe hyggelige!

Stine

Januar 2011

Skole rapport – Preparing to return home

Å dra fra statene er det vanskligste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv, selvom det ikke er så langt enda, men det var vanskelig. Å dra fra så mange gode venner, en helt fantastisk familie, den beste skolen, og det nydeligste stedet, jeg kan ikke forklare hvor vanskelig det var. Men de siste månedene jeg hadde i Statene var helt fantastiske!

Siste dagen i april var det Prom. Noe som var helt utrolig gøy og en helt fantastisk oppelvelse. Jeg ble spurt til prom på en veldig typisk amerikansk måte. En gutt i klassen ringte på døren i huset mitt med blomster og spurte om jeg ville gå til prom med han. Det var kjempe koselig! Jeg ble hentet i huset mitt av daten min, vi tok litt bilder hos meg, før vi dro hjem til han igjen for å ta flere bilder. Etter det, dro vi til en annen jente på skolen sitt hus, for å ta enda flere bilder, men denne gangen med kjempe mange mennesker. Nesten hele junior klassen var der, samt over halvparten av senior klassen. Det ble tatt så utrolig mange bilder! Etter det, dro vi til noe som het HyVee hall, der hvor prom var. Vi tok først enda litt flere bilder, før vi spiste, og så danset. Dansen var ferdig litt før tolv, og da kjørte vi til After-prom. After-prom ble holdt i et kjempe stort aktivitestssenter, der var det innendørs fotball bane, og basketball bane, samt klatrevegg, og et sted hvor man kunne spise. Temaet var de Olympiske leker, og vi hadde fire lag, eller land; Norge, Østerrike, Argentina og Hong Kong. Hver utvekslingsstudent på skolen hadde hvert sitt lag. Det var masse morsomme leker hele kvelden, og jeg var nok ikke hjemme før rundt 6 tiden på morningen.

I mai begynte track season for fult. Den begynte smått i april også, men det var mest i mai. Jeg løp sprints; open 100m og open 200m, det vil si at man løper bare den mot andre, ikke i staffett. I staffetter så løp jeg 100m, 200m, 300m, og 400m. Ikke alle sammen på hvert track meet, så det ble litt variasjon. Men det jeg likte best som jeg gjorde på hvert track meet var hurdles (hekkeløp). Det var utrolig gøy! Det er noe jeg aldri hadde gjort før, og det var litt vanskelig, og formen på hvordan jeg hoppet var ikke helt god, men jeg kom meg over hver gang, og jeg rev heller ikke, og coach sa jeg gjorde det kjempe bra til at jeg aldri hadde gjort det før, så det var kjempe gøy å høre! Track meets (samligene/stevner) var kjempe gøy, de var lange, men alle menneskene på laget er kjempe morsomme å være med så vi fant alltid på noe gøy å gjøre når vi ventet på vår tur, eller så gjorde litt lekser. Å være med på en amerikansk skolesport er noe helt spesielt, og noe alle utvekslingsstudenter burde gjøre, selvom de ikke er veldig gode i sport. For det er kjempe sosialt, man blir bedre kjent med mennesker, og man kommer i form.

Skolen begynte også å komme mot en slutt. Det var finals week, siste uken av skolen. De gikk veldig bra, og de er ikke så vanskelige som alle skal ha det til. Det er bare som en vanlig prøve, bare at du får litt lengre tid å gjøre den på. Så de siste ukene av skolen var veldig deilig og avslappet. Vi gjorde ikke så alt for mye i timene, mest prating og litt morsomme ting som leker og sånne ting, og litt øving til finals.

Baseball season startet også i midten av mai. Før den ordentlige sesongen startet var det scrimmage kamper først; helt vanlige kamper, men de teller ikke i selve sesongen. Men etter det startet den ordentlige sesongen, det var utrolig morsomt å se på! Guttene på skolen vår er kjempe flinke, og vant masse, så da ble det enda morsommere å se på. Og jeg lærte meg også baseball, så nå kan jeg faktisk alle reglene, nesten i alle fall. Jeg var ikke senior, så jeg fikk ikke graduated, men jeg dro å så på seremonien på skolen. Jeg skulle ønske vi også hadde sånn her i Norge, for det var veldig gøy å se. Og etter graduation er det utallige graduation parties som jeg dro på, det var også veldig gøy og veldig sosialt.

Pakking var vanskelig. Det var vanskelig å pakke ned et helt liv i to kofferter. Ikke bare klær, men papirer, bilder, minner, alt sammen, det var vanskelig, og jeg kan vel si at jeg utsatt det helt til natten før jeg skulle dra, men jeg fikk fortsatt med meg alt hjem.

Siste kvelden min i Iowa dro jeg på baseball kamp. Når kampen var ferdig, ropte baseball guttene på meg, og sa at nå var det min tur. De mente at siden det var siste kvelden min, så var det min tur nå til å spille. Så da skulle jeg slå ballen, og jeg tror de ble like overrasket som meg at jeg faktisk klarte å treffe ballen på andre forsøk, og den gikk ganske langt også. Det var utrolig søtt av dem, og de gjorde det til en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Etter kampen dro vi til Sonic for å spise litt. Det var mange mennesker der, nesten hele baseball laget og alle ungdommene som hadde sett på kampen. Det var der jeg sa ha det til alle sammen, og det var utrolig vanskelig.

Vertsfaren min hadde laget en film til meg, hvor han hadde fått filmet alle vennene mine som sa noen ord til meg, og også vertsfamilien som sa noen ord. Det var veldig omtenktsom, og jeg kommer aldri til å glemme dem.

Jeg har hatt et helt fantastisk år, og jeg vet helt sikkert at jeg reiser tilbake, enten om det blir for college, eller bare tilbake for å besøke, men jeg skal i alle fall tilbake. Jeg fikk så mange gode venner som jeg vet jeg fortsatt kommer til å klare å holde kontakten med, og familien min kommer alltid til å være min amerikanske familie. Jeg har oppleved så mye, lært så mye, og det har vært helt klart det beste året i hele mitt liv. Et helt uforglemmelig år, som jeg setter så pris på, og som jeg savner veldig mye. Jeg hadde ikke lyst til å dra hjem, men jeg vet at jeg kommer tilbake, så det gjorde det litt lettere.

Stine Smith Nygaard

Juni 2011