Astrid i High School i USA
Preparing to return home
Når du har bodd i et annet land i nesten ett år blir du veldig knyttet til landet og mennesekene der. Og det er når du føler deg skikkelig knyttet det er tid for å dra hjem . Følelsene om å dra hjem er utrolig blandet, på en måte klarer jeg ikke vente. Jeg savner Norge kjempemasse. Men på en annen side har jeg et fantastisk liv her.
Det er ikke kjempegøy å måtte forlate USA når de amerikanske vennene mine stilte opp og arrangerte en veldig overraskenede overraskelses hade-fest. Jeg kan heller ikke forestille meg neste vår uten high school friidrett. Å ikke bruke skoleuniform på skolen virker helt absurd. Men nå er tiden inne for å dra hjem og jeg kjenner at jeg gleder meg til å se familien, og dra hjem til min egen seng og mitt eget hus. Jeg må si jeg savner norsk skole også.
Hvis du velger å drive med en sport kommer det nok til å ta opp mesteparten av tiden, og friidrett er intet unntak. Jeg er vekke 12 timer hver dag pga skole og trening, og i det siste, pga stevner, har det gått med nesten 16 timer. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det, har fått utrolig mange gode venner og minner derfra, og har kommet i utrolig god form. Sikkert mange som er bekymret for å gå opp i vekt, spesielt i USA, og da hjelper det veldig å holde seg aktiv med en sport. For selvom ikke stereotypen gjelder for de fleste; noen familier spiser faktisk fast food til middag nesten hver dag, og de kjører helst helt inn til soveromsdøren.
Jeg vil hvertfall ønske alle kommende utvekslingsstudenter lykke til, og takke explorius for opplevelsen! Og hvis du har lyst å dra på utveksling: gjør det.
Astrid
Spring Report
Hei! Tiden flyr fremdeles avgårde, og det er allerede blitt vår og klokken er stilt. Jeg har kommet meg gjennom tre av fire karakterperioder, og uten altfor mye innsats har jeg A og B i alle fag. High School er generelt lettere, men strengere enn norsk skole. En del av meg begynner å glede seg til å komme seg hjem, men det er så mye som skjer her at jeg verken vil eller har tid til å tenke på det. Jeg trener friidrett hver eneste dag, i tillegg til at prom også nærmer seg med stormskritt.
Å drive med en high school sport er veldig annerledes enn i Norge. Her trener du med de samme folkene fra skolen, og sportene er delt opp i sesonger. En enkeltperson kan fint drive med både volleyball, fotball og friidrett. Atmosfæren rundt sports eventene er helt unik. Sist helg deltok laget mitt på et stevne, og å løpe 800meter stafetten var helt utrolig: det var folk fra skolen kledd i blått og gull rundt hele løpebanen som heiet. Det kan ikke beskrives, det må oppleves. Etterpå kom resultatene med reportasjer og intevjuer på lokal nyhetskanalen.
Prom er bare et par uker unna, og som på Homecoming skal man ha en date og alt det der. Jeg og en god venn skal gå sammen, og jeg ble spurt på veldig gebrokkent norsk. Gleder meg utrolig mye til å dra på prom selv, og ikke bare se det på film eller i en tv-serie!
Hilsen Astrid
De første dagene i USA
To uker har gått siden jeg kom til USA, og ting begynner så smått å falle på plass, både på og utenfor skolen. Etter en nokså vanskelig avskjed med livet mitt i Norge satte jeg og de andre utvekslingsstudentene kursen mot New York City, hvor vi hadde noen uforglemmelige dager. Deretter gikk turen videre på egenhånd mot East Liverpool, Ohio hvor jeg skulle tilbringe de 10 neste månedene. Jeg ble tatt godt i mot av familien på fire, i tillegg til min nye romkamerat Lan, som er en kinesisk utvekslingsstudent.
At skolesystemet i USA er forskjellig fra det vi har i Norge merker jeg godt. Her er det mye strengere. Kanskje du tilogmed må forvente å gå med skoleuniform, som jeg må. Vi vet at ingenting er som på film, men high school-livet kan bli skremmende likt, på noen måter. Med cheerleadere, mathletes, sportsjocks, og selvfølgelig dramaet.
Fagene jeg har valgt er spansk, matte, kjemi, study-hall (lekselesing), i tillegg til de obligatoriske fagene: engelsk, amerikansk historie og religion. Det er ikke vanlig at religion er obligatorisk, men skolen jeg går på er katolsk.
Amerikanere er for det meste utrolig hyggelige mennesker. I hver eneste klasse har jeg alltid noen å snakke med, og lunsjgjengen er fast. High schools tilbyr også et utvalg av sporter du kan være med på etter skolen, og i mitt tilfelle ville soccer være et naturlig valg, da jeg har spilt det hele livet. Desverre skadet jeg kneet før jeg reiste, så den drømmen røk, bokstavelig talt. Men jeg skal melde meg på track til våren (løping). Andre vanlige sporter er volleyball, amerikansk fotball, basketball, baseball, cheerleading, tennis, wrestling og bowling. For dem som ikke liker sport så godt har de aller fleste skolene et godt tilbud når det gjelder klubber. Man kan melde seg på yearbook, forskjellige academic teams, kor, foreign language clubs, music ministry, osv. Hvor lang denne listen er kommer an på hvor stor skolen er. I mitt tilfelle er vi under 400 elever på skolen, alikevel blir alt det overnevnte tilbudt.
Hilsen Astrid
October days
November er rett rundt hjørnet og livet her har blitt min nye hverdag. Jeg er på skolen hver dag fra 8 til 14:35, og timeplanen er lik hver dag. Jeg kan ikke noen av lærerne mine sine fornavn, for her skal man si “Mrs Dolorio” eller “Coach Bahen”.
For å gå ut av en time krever de fleste lærerne at du har med deg et ’hall pass’. (=en lapp som gjør at du kan gå i gangene uten å bli stoppet av en skolevakt og få anmerkning) . Å ha egen data på skolen er det bare å glemme, det hører norsk videregående til. På high school teller også alt du gjør i skoletimene på karakteren din, så det gjelder å henge med.
Det går sjeldent en dag uten en prøve, og pop quizer kommer hele tiden. Likevel er det ikke vanskelig å få gode karakterer. Etter 1st quarter har jeg nesten bare A og (to B) i alle fag J !
Helgene har gått med til bonfires, fotballkamper og henging med mine nye amerikanske venner. Å få seg venner i utgangspunktet er ikke noe problem, men å få gode venner må man jobbe mer for. Det er viktig å by på seg selv og ikke være redd for å dumme seg ut.
Nylig hadde vi Homecoming, som består av en fotballkamp og en dans. På skolen min er dansen en stor ting, man skal helst ha en date, og et flertall av jentene dro på frisøren for å fikse hår og negler. Kvelden begynte med å ta bilder av datene i gruppen, dra på dansen, deretter hjem og ha “after-party”. Det var en veldig fin amerikansk opplevelse! Ett av høydepunktene så langt.
I de neste ukene er det både Halloween og Thanksgiving, og deretter jul, så det er forhåpentligvis mye å se frem til. Så langt har jeg det kjempebra. Ikke et snev hjemlengsel enda. Så lenge man klarer å tilpasse seg nye ting, er åpen og ikke fordomsfull, er det utrolig stor sjanse for å få et fint år!
Hilsen Astrid
Back to School!
Andre semester er allerede godt i gang, julen er feiret og nyttåret... ikke akkurat feiret, men vi har gått inn i et nytt år i USA også. Holiday season med julelys og julenisser i hagen er over, men det er ingen hindring for å henge opp Valentines-pynt. Er det noe jeg liker med amerikanere, så er det deres evne til å gjøre noe stort utav hver minste ting. Vår-sportene begynner å komme i gang, så jeg er travel med track(friidrett) fortiden.
Mange utvekslingsstudenter kvir seg mest til å feire jul utenlands, vekke fra familie og norske tradisjoner. Det skjønner jeg, men det er virkelig noe for seg selv å feire jul i et annet land også. Ikke noe jeg ville gjort hvert år, men å våkne opp 1. juledag til gaver opp etter veggene og stappfulle julesokker er ikke så aller verst det heller. Savnet etter familie, norsk julemiddag og den litt mer formelle stemningen 24. desember var der, men det hjelper alltid med en Skype-samtale. Risengrynsgrøt ble det uansett til lunsj på julaften.
Etter juleferien var det tilbake på skolen. Nå når fotballsesongen er ferdig er det nye store basketball. Hver fredag er det kamp, og veldig mange stiller opp med skolefarger for å heie på skolen. Skolespiriten er desidert noe av det jeg kommer til å savne mest fra USA. At elevene kler seg opp i skolens farger og heier skolen sin fram er veldig fjernt fra hva vi er vant med i Norge. Ellers er det alltid noen som har et “party”, eller filmkveld, så det er alltid noe å finne på. Og det at amerikanere kan kjøre bil fra 16årsalderen gjør det veldig enkelt å dra steder.
Sånn helt generelt går alt SUPERT. Selvom jeg grøsser litt hver dag jeg tar på meg skoleuniformen, og blir litt gal av de ekstremt strenge reglene, elsker jeg high school og det å være utvekslingsstudent. Mitt år ble jo noe annerledes enn forventet da jeg havnet på en knøttliten katolsk privatskole. Men herregud, jeg er så glad for det nå! Jeg får et HELT nytt aspekt på ting og føler meg mye mer åpen enn før jeg dro. Og janteloven? I hate you. Jeg elsker USA mentaliten: du KAN (og skal) både si,tro og mene at du er noe. Er du smartere, sterkere, bedre i noe, det er greit! De tar de som er god i noe opp og frem, hedrer de. De som er tapere, vel, touché. Ikke noe trøstepremie round here.
Veldig mye har skjedd siden jeg kom hit for cirka et halvt år siden. Jeg har bestevenner her som jeg aldri kommer til å miste kontakten med. Norske vaner er nesten glemt, og folk hører stort sett ikke at engelsken min har aksent. Jeg klarer å se ting fra flere perspektiv enn bare mitt eget, og er mye mer åpent for nye ting. Utveksling anbefales! Jeg kommer aldri til å angre på at jeg dro.
