Helligdager i USA

Selvfølgelig har USA andre helligdager enn oss nordmenn og du vil få mulighet til å være med på disse det året du er der borte. Her kommer en liten oversikt over de offisielle amerikanske helligdagene:

Labor day
Feires første mandagen i september. Det begynte med den 11 år gamle irske gutten Peter McGuire som blant annet jobbet som avisselger og skopusser i New York. Hans foreldre var immigranter som så mange andre. Peters pappa hadde akkurat vervet seg til å delta i borgerkrigen så Peter måtte arbeide for å forsørge seg og sin fattige familie.
Mange immigranter oppdaget raskt at det ikke var så lett som de trodde i det nye landet; jobben var hard, lønnen lav og arbeidsdagene lange. I 1872 gikk Peter og 100 000 andre arbeidere ut i streik, de ville ha kortere arbeidsdager.
Peter Mc Guire var overbevist om at fagforeninger var nødvendige for å bli hørt. Han tilbragte derfor året etter med å holde taler for arbeidere og arbeidsløse. Peter Mc Guire gikk inn for en helligdag for arbeiderne den første mandagen i september, mellom Independence Day og Thanksgiving Day. 5 september 1882 ble den første Labor Day paraden gjennomført i New York. Årene etter hadde dette spredt seg fra kyst til kyst og i 1894 ble det en nasjonal helligdag.
Columbus Day
Feires andre mandagen i oktober. Som navnet tilsier så feires det at Colombus oppdaget Amerika.
Italienskfødte Columbus seilte 1492 under spansk flagg med tre skip, Santa Maria, Niña og Pinta mot vest for å finne sjøveien til India, men som fant isteden Amerika.
De italienske immigrantene i New York var stolte av sin Columbus, og den 12 oktober 1866 begynte de å feire sin landsmann. Italienere over hele kontinentet fulgte etter og i 1905 var Colorado den første delstat som feiret Columbus Day.
1937, under president Franklin D. Roosevelt, utropes 12. oktober till Columbus Day. Siden 1971 har den blitt feiret den andre mandagen i oktober hvert år.
Litt kult å tenke på at enkelte forskere mener at det var de skandinaviske vikingene som var de første til å seile over atlanteren og gjennom det uoppdagede Amerika...
Thanksgiving Day
Feires fjerde torsdagen i november. Når nybyggerne kom til Amerika på 1600-tallet hadde de problemer med å dyrke jorden. De fikk hjelp av indianerne, som også viste dem nye grønnsaker som f.eks. mais.
Året etter, når nybyggernes avling var vellykket, ville de takke indianerne og inviterte til en takkefest. Indianerne tok med seg sin mat og nybyggerne serverte det de var vant med å spise. Indianerne hadde lært nybyggerne og blant annet å bruke tranebær. De hadde også med seg popkorn till festen.
Årene etter fortsatte nybyggerne med sin høstfest der de takket for det marken gav. Når de Forente Statene ble selvstendige ble også Thanksgiving en nasjonal helligdag.
Thanksgiving er en høytid for familien. Amerikanerne reiser langt for å være sammen med sine nærmeste denne helgen.
Tradisjonelt for Thanksgiving er kalkun, mais og tranebærsaus, alt for å minnes den første takkefesten indianerne og nybyggerne hadde på begynnelsen av 1600-tallet.
Veterans Day
Feires den 11. november. Veterans’ Day som tidligere het Armistice (våpenstillestand) Day feires til minne av alle ofringer menn og kvinner har gjort under første verdenskrig. I 1918, den ellevte timen, den ellevte dagen, den ellevte måneden feiret verden at krigen var over. Den 11. november 1919 feiret de det i USA. Da var det fred. Soldater som hadde overlevd krigen gikk i parader i hjembyene sine. Politikere og krigsveteraner holdt taler og takket.
I 1938 ble det en offisiell helligdag, 20 år etter at krigen var slutt. Året etter dette brøt jo andre verdenskrig ut, men etter at den krigen var over fortsatte man å feire den 11. november.
Man begynte å feire 11. november som Veterans’ Day for å hedre alle krigsveteraner. Klokken 11.00 denne dagen sender mange amerikanere sine stille tanker til dem som kjempet for freden.
Etter USA’s innblanding i Vietnam krigen har feiringen endret sin aning. Det er færre parader og marsjer. Mange veteraner samles ved Vietnam Veteran Memorial i Washington, D.C.
Christmas Day
Feires den 25. desember. Akkurat som vi har julenissen i Norge, har Santa Claus en stor betydning fpr amerikanerne. Juledekorasjoner og julelys tilhører også tradisjonen. Det er ikke uvanlig at amerikanere begynner å dekorere rett etter Thanksgiving. Opplyste nisser og reinsdyr som er på vei til skorsteinen tilhører ikke uvanlighetene. Det er vanskelig å ikke komme i julestemning.
”Going home for Christmas…” er et ”must” for amerikanerne.
På juleaften er det kirken som gjelder. Jesu fødsel og ulike julesanger står i sentrum.
Julebordet ligner Thanksgiving- bordet; kalkun, skinke, poteter og pai. Store desserter og nybakt brød er også en del av tradisjonen. Siden kan det variere fra familie til familie. Julegaveutdelingen og alt som der hører til er selvsagt også en del av julen.
New Year’s Day
Feires den 1. Januar. Akkurat som i Norge er nyttårsdagen en rød dag og selve festlighetene skjer på nyttårsaften, den 31. desember. I USA er det ikke uvanlig med maskeradeball der gjestene kler seg ut og gjemmer ansiktet med en maske som ikke tas av før ved midnatt.
TV’n er en stor del av festlighetene i USA. De fleste kanalene sendes fra Times Square i New York, der tusenvis av mennesker samles årlig for å tradisjonelt sett begynne nedtellingen. En kjempe stor opplyst ball nærmer seg sakte, og alle kommer sammen inn i det nye året.
Denne dagen er det også vanlig at amerikanerne besøker venner, familie og naboer. Ulike fotballkamper spilles også over hele landet. Rose Bowl i California, Orange Bowl i Florida, Cotton Bowl i Texas og Sugar Bowl i Louisiana er bare noen få eksempler.
Nyttårsløftet er også vanlig å avlegge, og akkurat som i Norge, er løftet oftest glemt innen 2. januar.
Martin Luther King’s Day
Feires den tredje mandagen i januar. I desember 1955 hadde Martin Luther King, Jr. akkurat tatt doktorgrad i teologi. Han flyttet til Montgomery, Alabama og begynte å preke i en baptistkirke. Han oppdaget raskt at der, som i mange andre sydstater, var svarte tvunget til å sitte lengst bak i bussene. Dr. King visste at dette var et lovbrudd, og organiserte en stor boikott av bussene i Montgomery.
382 dagers boikott ga resultater og den høyeste domstolen medgav at Alabamas segregeringslov var ukonstitusjonell.
Martin Luther King fortsatte sin aktive kampanje mot de svartes segregasjon og 28. august 1963 holdt han i Washington sin berømte tale: ”I have a dream”.
I 1968 ble Dr. King myrdet i Memphis, Tennessee. Verden sørget over den mann som sto for fred og likhet for alle.
Kampen for frihet fortsatte gjennom både svarte og hvite etter hans død.
Mandag den 20. Februar 1986 feiret landet den første offisielle Martin Luther King’s Day. Den første føderale høytiden til minne om en afro-amerikaner.
Skoler, kontorer og statlige myndigheter holder stengt denne dagen til minne for Martin Luther King.
President’s Day
Feires den tredje mandagen i februar. Fram til 1971 var både 12. februar (Abraham Lincolns fødselsdag) og 22. februar (George Washingtons fødselsdag) nasjonale helligdager, men USA’s president i 1971, Richard Nixon kunngjorde en dag at dette skulle endres. Han døpte den om til President’s Day og bestemte at den skulle være den tredje mandagen i februar hvert år. Man skulle også hedre alle USA’s tidligere presidenter.
Memorial Day
Feires siste mandagen i mai. Denne dagen feires for å hedre alle amerikanske soldater som har dødd, men også de som overlevde krigen.
Det begynte som en lokal feiring i Waterloo, NY i 1866. Man hedret de soldatene som omkom i borgerkrigen mellom nord og syd statene.
I dag feires denne helligdagen til minne om alle menn og kvinner som har dødd i krig, men også de som har dødd på en annen måte for landet sitt. Det er en høytid hvor det skal reflekteres og minnes. Mange drar til sine nære og kjæres graver, og mange går i gudstjenester.
På Memorial Day holder presidenten eller visepresidenten en tale for nasjonen og legger en krans på de ukjente soldatenes grav.
Enkelte sydstater feirer Memorial Day på andre dager, da de har en annen oppfatning av når borgerkrigen endte.
Independence Day
Feires den 4. Juli. Selvstendighets-deklarasjonen ble formelt godkjent av kongressen den 4. juli 1776. De Forente koloniene grunnlegges. To måneder senere bytter de navn til Forente Stater.
Innen den tid hadde stridigheter pågått en stund mellom de britiske og de 13 nye koloniene, som syntes det var vanskelig å bli styrt av en konge så langt borte.
Teselskapet i Boston i 1776 er en av hendelsene som innledet dette. Teselskap i India som var eid av britene forlangte mye penger. For å få råd til dette, ble skatt pålagt i 1773 for all te som ble solgt innenfor koloniene. Dette likte ikke befolkningen i Boston med Samuel Adams i spissen, som kledde seg ut som en indianer og dumpet ladninger med te i havnen. Dette i sin tur utløste kun enda mer stridigheter mellom de to lagene.
Frihetskrigen holdt på til 1783, og siden det har 4. juli vært en offisiell helligdag.
Independence Day feires med pomp og prakt og fyrverkeri er et viktig innslag.