Perspektivet du får

Hanna med Argentinsk venn

Noe av det aller fineste ved å bo på andre siden av jorda er kanskje perspektivet du får
Både på kulturen du bor i og på kulturen du kommer fra. Etter snart fem måneder som utlendingen i gjengen har jeg både blitt fryktelig glad og til tider gått grundig lei av den argentinske kulturen. Så her kommer en slags oppsummering på gjennomsnittsargentineren – sett gjennom øynene på en sytten år gammel nordmann. 

Argentinere er veldig kjærlige
Her hilser man på alle, det vil si bestemødre, venner, lærere, venners venner, osv. med et stort kyss på kinnet. Dette gjelder også når man hilser på noen for aller første gang. Den norske håndhils-rutinen satt så godt i meg at dette nesten føltes litt ukomplett i begynnelsen. I tillegg er de fleste nokså intime med hverandre. Klemming, kyssing og omfavning bruker i mye større grad her som tegn på vennskap. Jeg ble litt skeptisk da kompisen min la armen rundt meg og strøk meg på ryggen første gang, men skjønte etter hvert at dette ikke betydde noe mer enn at vi er gode venner. Argentinere er skikkelig koselige, rett og slett.

Sjenanse er et sjeldent fenomen
Dette har vært utrolig deilig for min del, som den nye i gjengen. Før jeg reiste var jeg veldig bekymret for hvordan jeg skulle klare å få meg venner, frykten for å sitte alene i et hjørne med ordboka var ganske stor. Det har jeg heldigvis sluppet, fra dag én har jeg nemlig blitt tatt imot med åpne armer. Den første dagen i sosiologiklassen min satt jeg omringet av en hel gjeng som utspurte meg om alt fra norsk natur til kjærlighetslivet mitt. Til tross for at det føltes en smule rart å pøse ut om privatlivet sitt i forsamlingslignende tilstander, var det fantastisk fint å føle at jeg var omringet av mennesker som hadde lyst til å bli kjent med meg.

Den manglende sjenansen gjelder dessverre også for kommentarslenging
Det å gå alene på gaten som jente i Argentina kan til tider være fryktelig ubehagelig. Første gang jeg gikk til treningsstudioet her ble jeg helt sjokkert over hvor mange blikk og kommentarer en treningstights kunne forårsake. Selv om mange av kommentarene er relativt uskyldige, retter de et fokus på meg og min kropp som jeg er veldig lite komfortabel med. Machokulturen står sterkt, og det merker man spesielt godt som ung jente.

Mi casa es tu casa
Noe av det kanskje aller flotteste med Argentina er fokuset på å ta vare på hverandre og dele. I Norge er vi veldig flinke til å holde tellingen på absolutt alt vi skyller andre og andre skylder oss. Ditt er ditt og mitt er mitt. I Argentina er det ikke så nøye. Dette er et land med en utrolig gjestfrihet, hvor det forventes at du deler med de rundt deg. I begynnelsen opplevdes det som veldig rart å ikke kunne sette noe i kjøleskapet uten at de andre i familien tok av det, eller at vannflasken min på skolen ikke fikk stå i ro. Etter hvert har jeg heldigvis lært å sette veldig pris på felleskapskulturen som finnes her. Som utvekslingsstudent i et ‘fremmed’ hus har dette også gjort det mye enklere å føle seg hjemme.

Hilsen Hanna

Middag i ArgentinaVertsfamilien til Hanna
Kveldsutsikt i Argentina