Gleder meg skikkelig til alt som kommer!

Vakkert landskap i Argentina

Forrige fredag ble jeg nødt til å flytte fra byen jeg har tilbragt den siste måneden i
Majoriteten av utvekslingsstudentene her må gjenta skoleåret når de kommer hjem. Da jeg først ankom Bell Ville, fikk jeg beskjed om at jeg skulle gå på en landbruksskole. En enormt stor del av Argentinas økonomi kommer fra, nettopp, landbruk, og jeg synes det hørtes ut som et veldig spennende tilbud. Dessverre hadde ikke skolen fagene jeg trengte for å få året godkjent, så jeg ble nødt til å gå på en annen.

Nytt hjem
Etter mye frem og tilbake, fant vi ut at det ikke var plass på de andre skolene i byen, og jeg ble nødt til å flytte. Til tross for at det var trist å måtte dra fra vertsfamilien og menneskene jeg har blitt kjent med den siste måneden, er jeg storfornøyd. Río Tercero er skikkelig fin (tror jeg, kan ikke påstå å ha sett så mye), jeg får endelig startet på skolen, og jeg trives godt i den nye familien. Ettersom de siste fem ukene har vært relativt preget av usikkerhet, har jeg ikke funnet meg hundre prosent til rette med alt. Nå føles det som utvekslingsåret virkelig starter, og jeg gleder meg skikkelig til alt som kommer med det!

Språkutfordringer
Over til noe annet, å lære seg spansk er noe av det mest frustrerende jeg har gitt meg ut på i mitt liv. Det blir vanvittig deilig å kunne språket flytende. Jeg kommer meg hver dag og får stadig høre at jeg prater veldig bra, og det hjelper virkelig på motivasjonen. Å lære seg et nytt språk føles litt som å pusle et puslespill. Jeg gjenkjenner mer og mer ettersom tida går, og klarer å sette ting inn i en helhet. Samtaler med enkeltpersoner går for det meste greit, men når det er flere parter involvert går samtalen raskere og det vanskelig å følge med. Det tar på å konsentrere seg hele tida og jeg tror aldri jeg har vært så trøtt som jeg har vært de siste fem ukene.

Jeg startet på skolen på tirsdag
Skolen er en katolsk privatskole, med andre ord en ganske stor forandring fra hva jeg er vant med. Det involverer, blant annet, en nokså streng skoleuniformpraksis. For øyeblikket er det egentlig ganske deilig å slippe å tenke på hva jeg skal ha på meg, men jeg ser for meg at jeg skifter mening når det er førti plussgrader og jeg må gå med langbukser på skolen. Dette gjelder også for gym. Utegym. Rent bortsett fra det er alt veldig bra. Har blitt kjent med så mange herlige mennesker, og begynner å klare å henge litt med i noen av timene. Alt lover godt, jeg gleder meg til å oppleve mer av denne byen!

Hilsen Hanna

Hanna i argentinsk skoleuniformInne i en kirke i ArgentinaGate i Argentina