Alt har falt skikkelig på plass!

Utvekslingsstudenter i Argentina

Dagene går helt vanvittig fort og plutselig har jeg vært her i over tre måneder
Det føles helt uvirkelig, både på godt og vondt. Jeg bekymrer meg ganske ofte for om jeg gjør nok for å lære språket godt, om jeg kunne ha jobbet mer effektivt eller gjort noe annerledes. Det er helt umulig å peke på nøyaktig hva jeg har lært i løpet av tiden min her, men jeg tror det er viktig å kunne si at jeg har forbedret meg ufattelig mye. 

Det føles litt skummelt å konstatere dette på internett, men jeg tror jeg nærmer meg ganske så flytende. Får hele tiden kommentarer på hvor fort jeg har plukket opp språket og det hjelper veldig på motivasjonen til å fortsette å lære.

Jeg har også vært så heldig å få en vertssøster som hjelper meg enormt mye. Til tider skjønner jeg ikke hvordan hun orker alle spørsmålene og grammatikkrettelsene, men jeg er utrolig takknemlig for at hun holder ut med meg. Alt er så mye enklere når språket er mer på plass og det merkes veldig på humøret og, ikke minst, energioverskuddet mitt.  

Villa del Dique
I september leide vi en hytte og dro vi til Villa del Dique, en liten naboby, for å feire begynnelsen på våren og elevenes dag. Det er en årlig tradisjon og mer eller mindre alle ungdommene i byen reiser.

Sentrum i byen er lite, men hyttene er plassert over et svært område. Vi brukte dagene på å gå til innsjøen og slappe av, og nettene på å gå fra hytte til hytte på besøk. Søndagen reiste jeg hjem med verkende føtter og et stort smil.

Noen uker senere fikk jeg bli med Gina og vertsfamilien hennes til hytta deres i Amboy
Gina er fra Sverige, og jeg møtte henne den første uka her, på Soft Landing Camp i Rio Ceballos. Vertsfamilien hennes eier en hytte i et lite tettområde i nærheten og inviterte meg til å bli med.

Etter tre måneder i by var det fantastisk å kunne gå ut døra og gå seg en tur uten å høre dundring fra bilmotorer. Da vertssøster først hørte at jeg skulle til Amboy ga hun meg en beskrivelse av et relativt dødt, brunt og livløst sted. De aller fleste jeg har møtt her fremstår nokså uinteresserte i naturen rundt seg.

Utsikten jeg ble møtt med da vi kom frem fredag kveld var derfor litt annerledes enn jeg hadde sett for meg: fjell i alle retninger, grønne trær og en elv som renner gjennom hele området. Vi spiste lange frokoster, sov ordentlig ut og rusla langs elva på dagstid.

Det går veldig bra
Om jeg skal oppsummere alt som har skjedd siden sist vil jeg egentlig bare si at alt har falt skikkelig på plass. Jeg begynner å bli ordentlig fornøyd med livet jeg har laget meg her. Overgangen fra konstant observatør til faktisk deltaker, i både samtaler, skolearbeid og dagliglivet er ubeskrivelig herlig. Herfra tror jeg virkelig bare det går oppover.

Hilsen Hanna

På landet i ArgentinaRusletur langs elva i Amboy, Argentina