100 dager hjemmefra!

Kristin med skolevenner


Jeg har nå bodd hjemmefra i 100 dager, bokstavelig talt, og har på den tid fått ett nytt innsyn på en del ting. Jeg tenke dermed å fortelle om noen av de tingene jeg har lært om meg selv og livet for den slags skyld.

Jeg setter pris på..

… at jeg får anledningen til å reise
mens jeg her vært her har mange har spurt meg om hvilke land jeg har vært i og når jeg svarer gaper de. Jeg som mange andre nordmenn har vært i mange land i Europa, men her har jeg møtt folk som aldri har vært på et fly. De siste årene har jeg klaget på at vi ikke har dratt på sydenreise, noe jeg er flau over nå, for jeg var rett og slett bortskjemt på det.

… at jeg får ta en utdanning
jeg hater å si det, men jeg har tatt min mulighet til å ta en utdanning forgitt. Når jeg ser hvor hardt enkelte jobber og hvilke type fag de har her, skjønner jeg at det er ikke like enkelt for alle. Det har inspirert meg til å stå på hardere slik at jeg ikke kaster bort denne fantastiske muligheten jeg har!

… alle de jeg kjenner og er glad i
familie og venner er så mye mer enn penger og materiale. Kjærligheten de har for hverandre her er ubeskrivelig. Det viktigste vi har er menneskene rundt oss, det merket jeg da jeg dro fra de jeg er glad i og alle de jeg nå her møtt!

... at vertsfamilien min har tatt meg i mot
hadde det ikke vært for dem, hadde jeg ikke vært her. Siden de har tatt med inn som en av dem har jeg fått oppleve en helt annen hverdag og livsstil.

… at mamma og pappa lot meg dra
uten deres støtte og pågang ville jeg aldri gjort ferdig papirarbeidet engang. I mange år har utveksling vært en drøm og det at den ble oppfylt er mye på grunn av dere! Jeg vet det ikke var billig, men jeg lover det er verdt det!! Tusen takk, jeg savner og elsker dere!

Takk for at du tok deg tiden til å lese!

Hilsen Kristin


Kristin med skolevenner i Argentina