Nasjonaldagen i Argentina

¡Hola gentee!

Nå har jeg lagt mai-måneden godt bak meg, og med det også to nasjonaldags-feiringer!

Først og fremst 17. mai (grunnlovsdagen i Norge for de som hadde glemt det), og like deretter 25. mai (første dagen av Revolución de Mayo, som frigjorde Argentina fra Spania). Så på kort tid fikk jeg følt godt på både den norske delen av meg, men også den argentinske, som jeg merker blir større og større jo lengre jeg er her.

Det å ikke være hjemme på 17. mai var en litt sur-søt opplevelse. På en side, var det jo selvfølgelig drit trist å se alle de hjemme kose seg. Jeg savnet skikkelig hele staset med å ta på seg bunaden, å gå i tog, spise pølse og is og alt det andre som hører 17. mai til. Jeg kan si dere at det var passe depressivt å være på Instagram de neste 48 timene.

På den andre siden, så var det nesten litt godt å kjenne på det savnet, det ga meg liksom muligheten til å begynne å glede meg til alt som venter hjemme. Tror det blir ekstra koselig å ta på seg bunaden neste år!

Selv om vi ikke var hjemme, prøvde vi å gjøre det beste ut av dagen. Så for å feire, kom Julie på besøk her i Devoto! Det viste seg vanskelig å få skaffet seg pølse i lompe og softis, men vi dro ut på restaurant med familien, og senere på kvelden dro vi ut å spiste is (dulche de leche-is er kanskje det aller beste med hele Argentina), så det var jo neeeesten som å være i Norge.

Les også: Flere blogginnlegg fra Louise

najsonaldag feiring

Så, kun litt over en uke senere, var det i gang igjen med ny feiring, denne gangen på argentinsk vis.

Som nevnt ovenfor, markerer 25. mai starten på frigjøringsrevolusjonen til Argentina. I motsetning til 17. mai i Norge, er feiringen veldig formell og seriøs, det handler liksom mer om å vise respekt ovenfor landet sitt, i motsetning til i Norge hvor vi koser oss og har det gøy.

Slik som i Norge, går man tog med skolen sin, men her er det obligatorisk oppmøte, og hele prosedyren er svært oppsatt, nesten militær. Man skal ha på seg skoleuniformen, med skjorte og slips, og man skal marsjere på rekke og rad, uten å si noe eller smile. Paraden foregikk i sentrumet, sammen med de andre skolene, diverse klubber, fotballagene, brannmennene og “los gauchos”, som er Argentina sitt svar på cowboys.

Lær mer om utveksling: Bestill vår gratis katalog i dag

Argentinas nasjonaldag
Gaucho-tradisjonen er gammel, men fortsatt godt i live i Argentina og blir praktisert av alt fra besteforeldre til småunger. 

25. mai
De med best snitt i klassen får gå fremst i toget. De kalles for "banderadas" og det er en veldig stor ære å bli utnevnt! 

bestevenner
Jeg og en av mine bestevenninner Pilar i skoleuniformen.

Paraden varer i kanskje 1 time, og etter det er du fri til å gjøre hva du vil. Det er vanlig å samles med familien og spise locro, som er en av nasjonalrettene til Argentina. Det er en slags tykk gryte, laget av most potet, mais, gresskar og bønner. Veldig godt men ser ut som oppkast, så jeg skal spare dere for bilder! Deretter, gjør man egentlig ikke noe mer spesielt, bortsett fra å nyte fridagen.

Vil du også til Argentina? 
Bestill et uforpliktende intervju nå

Det var veldig interessant å se hvordan et annet land feirer slike nasjonale markeringer. Hjemme i Norge, er vi jo vant til en måte å gjøre ting på, og da blir det lett å tenke at det er den eneste riktige. Men slik er det jo ikke. Selv om jeg personlig syns 17. mai feiringen er litt mer gøy, så må jeg si at argentinerne har et helt annerledes, mer formelt forhold til landet sitt, og de er betydelig mer patriotiske. Vi viser hvor høyt vi elsker landet vårt med sang, latter og gøy, mens her demonstrerer de det ved å vise respekt. Det er ikke nødvendigvis en måte som er bedre enn den andre, de er bare forskjellige.

Jeg har lært masse forskjellige ting i løpet av utvekslingsåret mitt. En av de tingene, er alt jeg gleder meg til å komme hjem til, noe som blir ekstra tydelig i tider som dette, med feiringen av nasjonaldagen hjemme.

Jeg har blitt smertelig klar over hvor godt vi har det i Norge, og hvor mye som man tar for gitt; ting som familien, venner, tradisjoner... verdier som jeg virkelig har lært å sette pris på av argentinerne, som er utrolig familiekjære, omsorgsfulle og nærme hverandre.

Argentinerne har dette særpreget ved seg, jeg har helt ærlig aldri møtt et folk som er så kjærlige og glad i hverandre. Den argentinske familien min har blitt sååå viktig for meg, alt fra tanter, kusiner og fettere, til vertsforeldrene og søsteren min, selvfølgelig. De har blitt som en ordentlig familie for meg. De har lært meg så mye, endret meg på måter jeg kanskje ikke er klar over ennå, og fått meg til å se verden med helt nye øyne. Hvis du er heldig, for du oppleve det samme. Det håper jeg virkelig!

Hilsen, Louise