Savner du Australia? Og i så fall hva savner du?

Kristi savner Australia

Vel, for å først svare på den første delen av spørsmålet; ja. Jeg savner Australia!  Jeg har selvsagt dager hvor jeg ikke tenker  mye på Australia. Men jeg har også dager hvor jeg lengter så intenst tilbake at jeg ikke vil gjøre annet enn å pakke kofferten og dra, med en eneste gang. Forstå meg rett. Det er ikke det at jeg ikke koser meg i Norge, at jeg ikke liker Norge eller noe sånt. Jeg elsker Norge! Men det er fortsett en så stor del av hjertet mitt som føler at det hører hjemme i Australia, at det likevel blir vondt å tenke på at Australia ikke lenger er ‘hjemmet’ mitt. 

Når det kommer til akkurat hva det er jeg savner, så er det et mye mer sammensatt svar enn som så. Fordi å sette fingeren på akkurat hva det er jeg savner, hva det er jeg savner mest... Det er ikke lett. Litt vanskelig er det å forklare, men noe av det jeg savner aller mest, er det å ha et liv i Australia. Jeg bygget opp og levde, et helt eget liv i Australia. I ti måneder var hjemmet mitt et murhus midt i ett byggefelt, skoleveien min var 3 små kilometer på sykkel, skoleantrekket mitt var skjørt og t-skjorte, språket mitt var engelsk, pengene mine var australske dollar, fuglene som bodde i bakhagen min var papegøyer og joggeløypen min gikk langs stranden. Bestevenninnen min på skolen het Alexa, favorittfaget mitt var physical education, lærerne mine brukte jeg bare etternavnet på, kjæledyrene mine var en hel mengde ildere og en hund, matbutikken vi handlet på het Coles og dyrene man måtte passe på å ikke kjøre på i motorveien var kenguruer. 

I løpet av disse ti månedene ble alt dette noe jeg kunne kalle "mitt". I løpet av de ti månedene gikk Australia fra noe jeg følte meg fremmed for, til noe jeg følte meg helt hjemme i. Og alle de små tingene som å høre froskene lage lyder om nettene, kjenne den kalde luften fra airconditionen som alltid måtte stå på, smake smaken av de gode kjøttpaiene med ketchup, se bilene kjøre på ‘feil’ side av veien, lære nye ord hver skoletime og gå å legge seg hver kveld med følelsen av å være full av nye inntrykk, det er ting jeg ikke tenkte så mye på der og da, men som jeg nå savner så inderlig masse. Fordi alt dette ble for meg ting som ble så kjært. Etter ti måneder hadde en million slike små ting gjort opp ett Australia for meg. Ett Australia som jeg for alltid kommer til å holde så nært hjertet mitt, som jeg bare kan. 

Hilsen Kristi