Franske sommerfugler i magen

Knekkebrød med brunost og melk

Hei dere!

Mitt navn er Dorthe Alice, og jeg er en 16 år gammel jente fra Bergen. Om bare to bittesmå dager skal jeg forlate fjell, makrell i tomat og alle mine nære og kjære til fordel for fantastiske Frankrike! Jeg gleder meg vilt, og er super nysgjerrig for hvordan de ti neste månedene i et helt nytt land kommer til å bli.

Forberedelsene til det kommende året
Mens resten av verden har tatt fatt på hverdagen igjen med jobb og skole, har jeg de siste ukene brukt tiden min på å preparere de siste forberedelsene til det kommende skoleåret. Ni pugging, innsending av pass hit og dit, gaveinnkjøp til vertsfamilie, febrilsk pakking og et litt feilet forsøk på å prøve å se Netflix med fransk dubbing har fylt dagene. Det har også en god dose reisenerver, forventinger og spent kribling i forkant av nesten et helt år i det ukjente. Triste avskjeder, og vissheten om å ikke kunne se alle jeg er så glad i på lenge har også ført til en liten klump i magen. Kontrastene har vært store, fra å bli helt emosjonell av å spise brunost til å ikke kunne få sove om nettene fordi jeg gleder meg sånn. Mange har spurt meg hvorfor jeg reiser så langt vekk, og hvorfor i all verden jeg i det hele tatt gidder. Mange har også misunnet valget mitt, og spurt seg selv hvorfor de ikke turte det samme. Jeg vet bare at jeg aldri har vært sikrere.

Dette året blir et år jeg kommer til å huske resten av livet
Jeg sitter egentlig å bare venter på at det skal gå opp for meg hva som skal skje, for det hele føles nesten som en uvirkelig drøm. Jeg er ikke sikker på om det slår meg først når jeg står på flyplassen og gir mamma den aller siste klemmen på ti lange måneder, eller når jeg lander i Paris på Soft Landing Camp sammen med alle de andre studentene. Kanskje ikke før jeg møter vertsfamilien min som jeg ikke vet så altfor mye om, eller når jeg begynner på en helt ny skole der jeg ikke kjenner en sjel. Alt er nytt, alt virker så ukjent og det føles som jeg ikke vet noen ting. Jeg bekymrer meg også litt, så klart. Jeg lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet, med å skulle bo så langt hjemmefra og samtidig skal alt foregå på et helt nytt språk. Alt jeg er sikker på er at dette året blir et år jeg kommer til å huske resten av livet, og jeg kan nesten ikke vente med å endelig hoppe ut i det!

Jeg håper denne bloggen kan være til både hjelp og inspirasjon for andre som vurderer et utvekslingsår, samt hjelpe meg å reflektere over mitt eget år. Her vil jeg dele både oppturer og nedturer, overraskelser og tanker om året, forskjeller og likheter, og i tillegg min nye, franske hverdag.

Jeg gleder meg!

Dorthe Alice 

Alle papirer er klar til avresise