Frankrike elsker Frankrike

Utvekslingsstudenter i Frankrike

Hvem er egentlig Pierre, og spiser han virkelig snegler hver dag?
Inspirert av en samtale med en god venninne her nede, har jeg tenkt over hva som i grunnen kjennetegner den stereotypiske franskmann og hvilke særtrekk som - både dessverre og heldigvis - stemmer. For det første, er det like greit å bare få det på det rene at dette landet ikke ensidig består av bagettspisende mimekunstnere iført striper og alpelue. Realiteten er en helt annen, selv om en god slump av de mange myter om dette ekstraordinære landet faktisk er sannheter.

Stolthet, men bare bittelitt fordom
Frankrike elsker Frankrike. Frankrike elsker franske tradisjoner. Frankrike elsker den franske historie og den franske kultur. Frankrike elsker den fransk maten, det franske språket, de fransk viner og ikke minst franskmenn i seg selv. Tror jeg aldri har scoret så mange poeng hos vertsfar som da jeg kunne navngi flere av hans utvalg av franske, klassiske bilmodeller. Den famøse, franske arroganse er derimot ikke en overhengende kjensgjerning. Overraskende nok innehar nemlig flere franskmenn evnen til selvironi og å spøke lett på egen bekostning. Det er selvfølgelig grenser, og ikke nødvendigvis en franskmanns favoritthobby. Hvis derimot du, som utlending og totalt utenforstående, finner på å nevne noe som kan tolkes negativt, er billetten din bestilt hjem allerede. Direktefly. Jeg har heldigvis unngått å tråkke i den salaten enda, men har dessverre bevitnet et tilfelle. En særdeles viktig og uskreven regel det er lurt å memorere kvikt, er at det bare er franskmenn som kan tulle med eller stille seg kritisk til noe som omgår landet.

Omringet av høvisk høflighet
Et annet trekk som til stadighet brukes for å beskrive den generelle, franske befolkning, er den til tider absurde mengde høflighet. Det er fremdeles litt merkelig å tiltale andre, samt å selv bli tiltalt som madame, mademoiselle og monsieur. Et veldig viktig punkt her er å ikke havne i stressede situasjoner som resulterer i at du presterer å bruke feil form, og du ender opp med et smått forvirret, snurt og fornærmet franskmann. Tiltaleformen akkompagneres med bare etternavn, og jeg har eksempelvis ikke peiling på hva fornavnet er til noen av lærerne mine. Man hilser på, og sier god dag til absolutt alle, enten man er på legekontoret eller hos bakeren. Høflighetsfrasene står stadig i kø, men det hele blir en svært innøvd vane. Det eksisterer et utrolig synlig hierarki i de fleste situasjoner, og som ungdom er det bare å pent venne seg til at du som oftest står i den nedre delen av rangstigen. Jeg finner det i grunnen fint at man bare ved enkle ordbytter kan vise respekt for dem rundt seg, og synes dette er noen av de fineste verdiene i den franske kulturen. Mange av ordvalgene og selvfølgelighetene her, er glemte skatter som kanskje den yngre generasjon i Norge bør huske på i blant.

Coco about Coco
Paris har lenge vært kjent som en motehovestad, og selve landet har servert verden navn som Chanel, Yves Saint-Laurent, Dior, Balmain og Givenchy. Den franske moten og den franske stilen er klassisk, anerkjent og ikonisk, og jeg var skikkelig spent på å se om dette bildet samstemte i hverdagen også. Det er dessverre ikke slik at alle kommer blafrende inn skoledørene iført svære trenchcoats, sorte solbriller og et dypt sukk av tung parfyme. Det er dog mye vanligere å se mennesker med mildt sagt veldig gjennomført stil i gatene, noe som er både utrolig gøy og inspirerende. Og ja; vertsfar har skikkelig karakteristisk moustache; så stereotypene stemmer til tider også.

Ikke alt er som forventet, men mange ting stemmer ofte på humoristiske vis. Et særegent land, med lange tradisjoner og uforventede overraskelser. Frankrike elsker Frankrike, og det kan jeg godt forstå.

Hilsen Dorthe Alice

Deilige franske oster
Franske makronerEiffeltårn i søtsaker!