Jeg velger meg april

På klassetur

Ut på tur, aldri sur (men litt forvirret)
Jeg har vært så heldig å få dratt på klassetur til Nederland og Luxembourg, og fikk i den anledning tid til å mønstre noe som har pirret nysgjerrigheten min lenge. Jeg har nemlig vært utlendingen i klasserommet, vennegjengen og rundt middagsbordet - selv hvor integrert og mottatt jeg er. Nå var det endelig på tide å se hvordan mine nye landsmenn klarte seg i den store verden. Det er ingen hemmelighet at franskmenn generelt smått vegrer seg, og stiller seg både kritisk og med nesen i været mot verden der ute. Patriotiske og svært stolte, var det mye av maten og vanene som ble rynket panne mot, og det ble hevet et par øyenbryn. Franskmenn er svært strenge på måltider, og at de alles inntas til bestemte, faste og håndhevede klokkeslett. «Klokken er halv fem, hvorfor sitter mennesker og spiser nå? Hva skjer?» var en replikk jeg humret av da vi spradet nedover gatene.

«Hva? Er ikke et pass en eller annen rettighet?»
Heldigvis var Luxembourg et fransk land i miniatyr med tyske aner, mens Amsterdam og Rotterdam bød begge på overraskelser. Jeg har aldri i mitt liv sett så mange sykler før, ei heller passert så mange timer i buss da vi kjørte buss til vår destinasjon. 17 timer senere hadde jeg rygg som en 80-åring, men også et mye bedre samhold i klassen etter mye latter, sang og tull. Jeg synes for øvrig det var ekstremt merkelig at jeg var den eneste i klassen som hadde pass! Selvfølgelig vet jeg jo at et identitetskort er nok for å bevege seg over grensene i EU, mens det sjokkerte meg likevel. Mitt norske pass representerer jo min identitet, min tilhørighet og mitt statsborgerskap. Den røde lille boken ble analysert og pirket nølende borti, av mange nærmest som et fremmedlegeme, og det hele resulterte i en gryende stolthet over mitt kjære hjemland.

Ikke verdensmester i verbbøyning enda
Det er nok ikke bare reise-input og uventede opplevelser som preger hverdagen. Etter en påskeferie, som faktisk falt etter endt påsken i sann, fransk tro om å vedlikeholde ett fantastisk etablert system om seks uker på og to uker av, entret vi så april måned. En måned som har bestått av flere prøveeksamener, både muntlig og skriftlig, som kalles bacs blancs. Jeg hadde en slik prøveeksamen rett etter jul, og klarte på mirakuløst vis å sitere utelukkende teaterstykker i en stil der vi skulle skrive om romaner. Prøvene blir alltid rettet anonymt, og læreren som rettet min, hadde ikke aning om at jeg var langt fra innfødt. Resultatet var flere sinte utropstegn i margen og en streng bemerkning om hvor i all verden jeg hadde fått min forferdelig grammatikk fra. Til mitt skarve forsvar tar jeg ikke litteraturlinjen her nede, og man kan da ikke forvente de store, fantastiske komposisjoner fra en stakkars, norsk realfagselev.

Heldigvis betyr april mer enn bare prøver og skolestress, men byr også på lengre dager og varmere vær. Konserter blir flyttet utendørs, byen yrer av liv og utflukter står i kø. Nå gjenstår det ikke mange ukene, og det eneste jeg ønsker er å nyte hver eneste dag med alle jeg er blitt så glad i her!

Hilsen Dorthe

På tur i Europa
Utflukt til stranda
Konsertopplevelse på utveksling
Bålkos i Frankrike

Close
Takk for din interesse i Explorius Norge. Explorius Norge er en del av Educatius Group AB som består av flere selskaper som samarbeider om studentutveksling. Educatius Group AB gir ungdommer muligheten til å studere i utlandet og oppdage en ny kultur gjennom læring. 

"Vennligst fyll ut begge feltene"