Mitt første dykk

dykking la reunion

Første dykk, endelig! Etter en måned med opprustning og utforsking på nett, fant jeg en å dykke med. Han bor på den nordlige delen av øya, og har dykket litt før, og ville gjerne bli med. Han heter Serge, og har dykket i fire måneder. Han har lappen og hentet oss på busstoppet (før vi møttes ringte vertsmoren min til ham, og hun synes det var greit at jeg kunne dykke med ham).

Plassen heter Cap de la Houssaye, og er en klippe som går direkte ned i havet. Det er lett å komme seg til toppen av klippen med bil, men en del klatring må til for å komme seg ned til havet. Vi var heldige med været og det var lite bølger.

Sikta her er rett og slett den beste jeg har opplevd, jeg er ganske sikker på at den var rundt 14-17 meter. Denne plassen er veldig populær for spydfiskere på grunn av at hav-reservatet er 40m unna.
 
Det var allerede fire fridykkere der fra før av når vi kom. De hadde fått en stor fløytefisk på cirka en meter (veldig tynn altså) og en «zourite» (en slags blekksprut på kreolsk) på noen kilo. Naturen rundt plassen er vanvittig flott, svart-brune klipper står rett opp av vannet, som har en turkis farge.

Naturen under vann er også flott, sikta var som sagt bra og vi kunne se bunn så langt ut vi gikk. Det er masse koraller der, men fargen er blåaktig under 3 meter, og alle røde farger synes ikke under 15 meter, der alt av rødt blir brunt. Vannet absorberer det røde lyset.

Under vann var det mye liv! Fisk var det overalt, masse stimfisker (med fisk på omtrent 15 cm) i alle farger. Harpunen virker veldig bra, ganske presis i forhold til den jeg hadde i Norge, men den er mye lenger og tar lengre tid å sikte med.

harpun utveksling

natur på la reunion

Den første fisken jeg tok var en stimfisk som minnet mye om makrell, men i forhold til makrell er de mindre koordinert som stim, svømmer mer langsomt og er mer bundet til bunnen. Stimen vi fant tok vi tre fisk fra før vi gikk videre.

Serge hadde med en bøye som var koblet til et blylodd og sluppet til bunnen, med en ståltråd laget for å henge fisken på, et alternativ til fangstnett.

Etterhvert svømte vi litt hver for oss. Jeg fant to flotte fisk (som senere viste seg å være keiserfisk), jeg fulgte den største og tok den på andre dykk. Den var på en kilo. Etter jeg hadde hengt fisken på ståltråden hørte jeg hvalsang. Det er en veldig rar, men behagelig lyd som kan sammenlignes med ulve-uling men mykere. Det var en fantastisk opplevelse, selv om vi ikke så hvalen(e).


harpun i la reunion

spydet fisk

I løpet av en time så jeg en stor fisk med et horn, den må ha vert mellom tre-fire kilo (det viste seg å ære en «unicornfish», veldig fancy). Fisken svømte forbi en stor stein, og bak den var det en enorm fisk, den var helt blå og veldig kraftig bygget. Det var mest sannsynlig en papegøyefisk, ganske sikker på at den var i tikilos-klassen (de kan bli 40). 

Etter jeg hadde byttet mål til papegøye-fisken kom det en svær tunfisk inn i bildet. Den var omtrent på samme størrelse. Så fant jeg ut at jeg var litt for langt inne i gråsonen, så jeg måtte dessverre snu … På vei tilbake tok jeg dagens siste fisk, ikke gigantisk men flott -og rar og uvant selvfølgelig. Fisken var en «broomfish» (=kostefisk). Den er en type «avtrekkerfisk» med brune flekker på grønn bakgrunn, også har den en enorm halefinne (sikkert derfra «broomfish» kommer fra). Vann-vittig mye rar fisk her!

kaspar fisk  middag fisk

All fisken stekte vi på et veldig kreolsk vis, der fiskene ble sløyd og delt med bein og skinn (hodet inkludert). En veldig god kreolsk tradisjon. Masse krydder og smak, servert med ris, der målet er å få mest kjøtt av fisken. Jeg selv spiste hodet til den ene. Uansett var dette en vanvittig bra opplevelse som jeg kommer til å ta vare på lenge!


Hilsen Kaspar