Palmer og strykkarakterer: Skolesystemet i Spania

Den spanske skolegården


Kjære kommende utvekslingsstudenter, og venner hjemme i Norge
Sannheten er at våre utvekslingsår ikke er en perfekt kopi av våre instagrambilder. Bak strandhatten og solkremen, ligger det også kleine skolepresentasjoner og lange skoletimer. Det ligger rettede eksamener, og trøtte fjes kl. 6 om morgningen. Akkurat som hjemme.  
 
"Prøvene er  lettere, og jeg kommer sikkert til å imponere med powerpointene mine"- tenkte jeg da jeg satt meg på skolepulten i Valencia en varm september morgen. Ingen av de to påstandene stemte. På den tiden var heller ikke ordforrådet mitt stort, bare uker før slet jeg med sanger så enkle som "Hode, skulder, kne og tå", på språkkurset i Madrid. Hvorfor jeg så for meg at jeg skulle greie faget Anatomi på samme språk, lurer jeg fortsatt på. Men, som spanjolene sier, kom spansken min seg "poco a poco", og forbedret seg "litt for litt", nok til at jeg klarte å følge med på undervisningen og gjøre tildelte oppgaver. 

Forventinger
Ved å søke opp skolen på Google Maps før jeg dro, som jeg gjorde med hver bygning i vertsbyen min, så jeg inngangsdøren omringet av turkise søyler og palmetrær. Noe som så ganske så lovende ut. Men, som jeg snart innså, betydde ikke dette at skolen her skulle være noe morsommere enn den hjemme. Faktisk det motsatte. Skolesystemet er annerledes... Timene foregår på spansk (surprise) og er veldig teoretisk opplagt. I år har jeg hatt få fremføringer, og null gruppearbeid. I timene gjør vi oppgaver, mens lærerne holder foredrag. Vi har prøver og leser bøker. Hver dag. Men til tross for at dette har tatt på for øyelokkene i siste time fredag, kan jeg ikke klage, for resultatet er at skolearbeidet mitt har blitt mye mer rutinert enn tidligere.
 
”La Noruega”
Jeg er enda ikke sikker på om det å ignorere meg var et bevisst valg eller om lærer Rafa bare ikke merket at jeg var fra det store utland de første skolemånedene. Men det var egentlig ganske greit at jeg bare ble ”Maria”, og ikke ”Den Norske” eller ”Hun Blonde”, som flere klassekameratene kaller meg. Lærerne anser meg som en vanlig student, og bortsett fra å forsikre seg om at jeg har forstått foredragene, får jeg ingen andre fordeler ved å være utvekslingsstudent. Akkurat som hjemme.

Jeg er bevisst på vårt gode skolesystem i Norge, selv om jeg aldri helt har satt pris på min skole-pc, luftige klasserom eller flinke lærere på lille Hadeland. Det gjør de her i Spania, uten smartbord eller varmeanlegg i klasserommet. Så nå er jeg klar for å komme hjem til kjente klasserom, og feire både vår hverdagsluksus og muligheten til å få gå på skole.

Ha en fantastisk Maimåned!

Besitos,
Maria

Med venner i Spania
palmer og strender
Venner