Hva gjør jeg nå?

Norsk utvekslingsstudent med venner i Spania


Å dra på utveksling er å gjøre noe annerledes. Det er å utfordre seg selv og skape sitt eget eventyr. Om du ønsker å oppleve ‘The American Dream’, et surfende strandliv eller ‘La Vida Loca’, så blir dette året bare hva du gjør det til.


Så kommer du til ditt utvekslingsland, og glansbildene, din nye hverdag som du forestilte deg før du dro, stemmer kanskje ikke helt med virkeligheten. I istedenfor å være en den kuleste på fotballaget eller ha jentekvelder hvor dere har dype diskusjoner om livet, så har du kanskje kun én venn i klassen og litt for mye fritid til å tenke på hva som skjer i Norge. 

Hva gjør du da? Du kan jo ikke sitte resten av utvekslingsåret med skolebøkene som selskap på fredagskveldene og med Skype på lørdagene… I hvert fall ikke hver kveld…

Ta initiativ. Si Ja.
Dette høres ut som en liten klisje. Før jeg dro tenkte jeg, ja, selvfølgelig sier jeg jo ja hvis noen spør meg om noe, og jeg himlet litt med øynene hver gang jeg leste ordene på andre utvekslingsblogger. Men det er ikke før nå jeg faktisk forstår hva det betyr. At du skal ta initiativ betyr ikke at du skal være en hyperaktiv overbegeistret versjon av deg selv, men at du smiler, gjør faktisk mye. Er du kanskje ikke tøff nok til å hoppe inn i en vennegjeng i første skoletime, så vet folk at du kan snakkes med. Selv om det første skoledag, og det heller frister å bare løpe ut døra (ingen fare, skolen er faktisk ikke så ille). Hvis noen spør deg om å finne på noe på fredag kveld, men du har planer med vertsfamilien, si ja, og spør om dere heller kan gjøre det på lørdag.

Aktiviteter på utveksling?
Er du, eller har du tenkt til å dra til et land hvor de ikke tilbyr aktiviteter på skolen så betyr ikke det at du ikke kan delta på aktiviteter ved siden av skolen. Dette var jeg bestemt på at jeg ønsket før jeg dro. Målrettet og selvsikker søkte jeg om aktiviteter på gode gamle Google, og jeg fant haugevis med nettsider allerede første uken i Spania. Dette hjalp meg derimot ikke mye, i og med at jeg ikke skjønte hva som stod der…

Jeg var nære ved å gi opp da vertsmor kom inn på rommet mitt. Hun så mine hevede øyenbryn, mine ti faner merket ‘Google translate’, og ordboken jeg leit hadde lagt fra meg på gulvet. Jeg klarte å utbryte den eneste setningen jeg uttaler på perfekt spansk «No entiendo nada» (Jeg forstår ingenting).

Kort sagt endte dette opp med at jeg har blitt en ‘travel utlending’, som min fransklæreren kaller meg. Takket være to hoder, og en liten trang for opplevelser møter jeg nå opp med min rosa tennisrekkert på Dr. Lluc på tirsdager og torsdager, på onsdager med piano noter på St. Marcelini og på lørdager går jeg med vertsøskenene mine til Cartero Santeros for å delta på aktivitetsmøter. Sist nevnt, vil si at jeg er med en gruppe ungdommer som arrangerer aktiviteter for barn fra alderen 5-13. Hensikten er så enkel som å bringe et smil på munnen til andre, noe som igjen gjør meg glad, for at jeg kan gi bitte litt tilbake til samfunnet jeg nå befinner meg i.  

Den siste måneden har jeg oppdaget av spanjolene er noen av de mest sosiale og hyggelige personene jeg har møtt. Jeg har blitt så godt tatt i mot, og det er så gøy nå som jeg klarer faktisk snakke med personene her. De er ærlige, og små kommentarer som «spansken din blir bare bedre og bedre den», er nok til å lyse opp hele dagen min og kanskje dagen etter også.

Besitos til alle,
María

Norsk utvekslingsstudent på stranda i SpaniaArkitektur i SpaniaUtvekslingsstudent i Spania