Plutselig var jeg hjemme igjen!

Blomsterpiker

Hei igjen,

NÅ er det 10 måneder siden, jeg satt på toget Madrid-Valencia, for å endelig starte utvekslingsåret mitt. Jeg husker jeg var nervøs, og jeg turte ikke engang å tenke frem til programslutt i Juni 2016, for det virket så fryktelig lenge til.

Så knipset jeg med fingrene, for plutselig var jeg hjemme. Tiden har gått så fryktelig fort og det virker som en evighet siden jeg løp vinkende ut av togstasjonen. Jeg har opplevd mye godt og noe mindre godt, og jeg er veldig takknemlig for at jeg valgte å begi meg ut på dette eventyret. Og selv om jeg gjerne skulle hatt litt paella ved siden av meg, er det godt å være tilbake til en roligere hverdag.

Jeg misunner neste års studenter, som nå skal begynne deres eventyr- god tur! Nyt tiden, for plutselig er dere hjemme dere også.

Over og ut,
Maria