Trygt fremme i Brighton

Jentene på stranda

Hei!

Jeg ankom vertsfamilien min lørdag 29. August, så det betyr at jeg nå har vært her i over to uker. Men det føles egentlig som om jeg har vært her mye lenger, trolig fordi det har skjedd så mye i forhold til hva som ville skjedd i hverdagslivet hjemme i Norge. Tiden her nede har både vært veldig fin og tung på samme tid, og dagene skifter ofte mellom å være de verste til å bli de beste. For på den ene siden har jeg opplevd utrolig mye spennende og fått mange nye venner, mens jeg på den andre siden har hatt en del kultursjokk og i tillegg hatt veldig mye hjemlengsel.

I begynnelsen var jeg veldig usikker på om jeg har gjort det rette valget med å forlate alle mine kjære hjemme i Norge, for så å være i England hvor livet mitt er mye mer uforutsigbart og helt annerledes. Men de siste dagene har alt blitt bedre og bedre, og jeg føler meg ganske sikker på at jeg gjorde det riktig med å reise hit. For kultursjokket begynner å gå over, jeg begynner å finne meg veldig godt til rette hos vertsfamilien, jeg har blitt mer trygg på de nye vennene mine og jeg begynner å bli kjent med den fantastisk vakre byen jeg befinner meg i. Hjemlengselen går fortsatt veldig opp og ned, men jeg har i det minste virkelig lært meg å sette pris på familien min hjemme i Norge. Jeg ante liksom at jeg sikkert kom til å få litt hjemlengsel, men jeg trodde da aldri at jeg kom til å lengte så mye etter dem som det jeg gjør nå.

Jeg begynner ikke på skolen før på mandag, så jeg har hatt en ekstremt lang feire her. Ferien har jeg brukt sammen med andre utvekslingsstudenter på å oppleve Brighton by og området rundt. Jeg har fått noen fantastiske venner både fra Norge og fra andre land og jeg føler meg veldig trygg rundt dem. Jeg føler liksom ikke lenger at jeg må anstrenge meg når vi er sammen, alt føles helt naturlig. Jeg er utrolig glad for å ha blitt kjent med disse herlige menneskene, de gjør at det ikke er ensomt selv om vi ikke har begynt på skolen enda.

Først ble jeg plassert på feil skole, det var veldig stress i og med at alt dermed ble enda mer uforutsigbart enn jeg hadde det fra før av. Men nå tror jeg endelig vi har funnet en skole som tilbyr de fagene jeg trenger for å kunne fortsette VG3 i Norge, så jeg krysser fingrene for at alt nå skal kunne gå etter planen.

Hilsen Eleonore

Strandstoler i BrightonSolnedgang i Brighton