Det føles som i går...

På vei hjem

Det er under 50 dager til jeg sitter på flyet til Washington og deretter hjem. Under 50 dager til jeg må si ha det til familie og venner for å dra hjem til familie og venner. Jeg gruer meg allerede.

Jeg har hatt et helt fantastisk år og jeg er så evig takknemlig for alle de nye vennene jeg har fått. Månedene etter jul har gått kjempefort, de løy ikke når de sa tiden kom til å fly. 

Nå som vi går inn i måneden mai så er det endelig tid for Senior Ball, noe som er en veldig stor greie her i USA, så det skal bli spennende. Vi har også forskjellige senior aktiviteter vi skal gjøre på skolen. Partnership klassen min drar til San Francisco nå til fredag, samme klassen skal også uken etterpå på en River Cats kamp i Sacramento. Senior breakfast er neste uke og deretter så følger eksamen i de forskjellige fagene på skolen. 

Jeg kan ikke tro at skoleåret mitt er snart over og at hjemreisen min er bare rett rundt hjørnet, men før den tid så kommer foreldrene mine på besøk. Jeg gleder meg til å vise dem rundt hvor jeg bor, hvor jeg går på skole og jeg gleder meg til de får møte vennene mine og familien min her!

For knapt ni måneder siden sa jeg ha det til mamma og pappa på Gardemoen, for å være helt ærlig så føles det som i går. Utvekslings året mitt har gått så alt for fort, kan noen være så snill å sette foten sin på bremsene? Kan noen fortelle meg hvordan kan jeg si ha det til alt og alle? 

"They say home is where the heart is, but what if your heart is in more than one place?"

 Hilsen Anna

 Utsikt