8198 km fra Penn Valley, California til Birkeland, Aust-Agder!

En gjeng med utvekslingsstudenter

Fem måneder i USA har gått utrolig fort og før jeg vet ord av det er jeg hjemme igjen. Det kommer til å bli kjemperart, dette, livet mitt her, er blitt den nye hverdagen min. Hva skal jeg gjøre? Vi lager et nytt liv for oss selv her for å så forlate det. Det er ikke som det livet vi har hjemme i Norge, ikke i nærheten.

 

Jeg brukte 17 år på å bygge meg selv der mens her har jeg gjort det på mindre enn fem måneder. Jeg var OK med å forlate livet mitt i Norge for ett år, jeg trodde jeg var OK med det hvert fall, fordi jeg visste at jeg kom hjem igjen til slutt. Denne gangen må jeg forberede meg på å forlate dette livet, ikke bare for et år, nei denne gangen er for alltid. Jeg har vært så heldig, så kjempe heldig. Jeg har ikke bare endt opp med to familier, jeg har endt opp med tre! 

Jeg er så evig takknemlig for den herlige vertsfamilien jeg har!
Amber er så godt som søsteren min og det er noe jeg kommer til å alltid ha med meg i livet. Det er nesten rart hvor normalt jeg føler alt dette er og jeg vet at familien min her i USA er noe jeg alltid kommer til å savne. Cindy, vertsmoren min, er en person jeg alltid kommer til å se opp til. Hun er så enkel å prate med, så enkel å bli glad i. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, masse av dette er takket være Cindy.  

Hvis jeg skal være 100% ærlig så har ikke denne siste måneden vært den beste for meg. Jeg har hatt mye hjemlengsel og har hatt mange søvnløse netter hvor jeg bare har ligget i sengen og grått. Jeg har lenge følt at jeg har prøvd å være en person jeg absolutt ikke er. Jeg vet ikke hvorfor, men det er sånn det har vært. De første månedene mine her i USA var spesielt rare. Jeg turte aldri å si ifra når ting var galt. Jeg ringte mamma og pappa hele tiden og jeg hadde det ikke i meg å fortelle dem at jeg hadde det ikke noe greit der jeg bodde. Jeg turte rett å slett ikke fordi jeg var redd for at mamma og pappa på en eller annen måte kom til å være skuffet. Jeg følte meg skuffet over meg selv. Jeg ville være voksen, jeg ville vise mamma og pappa at jeg faktisk klarte dette men en dag så brøt jeg bare sammen. Det var dagen jeg møtte Cindy. Jeg hadde klart å holde alt inni meg i to måneder og Cindy fikk det ut av meg på fem minutter, bokstavelig talt.

Jeg har vært så heldig og utveksling er nå noe av det smarteste jeg har gjort. Det er ikke bare gøy, men det er så lærerikt. 

Hilsen Anna

Idyllisk amerikansk hus på landet
En herlig vertsfamilie