Alt har ikke gått som en dans på roser

Anna på amerikansk fotballkamp

En måned
En hel måned er nå gått siden jeg sa ha det til mamma og pappa på flyplassen, en måned siden jeg sa ha det til alt av venner og familie. Alt har ikke gått som en dans på roser, nei tvert imot. Jeg har flirt og jeg har felt tårer, jeg har feilet og reist meg opp igjen med et smil. Utveksling er allerede hardt, men det er så verdt det. Jeg har så godt av det.

Lange dager er noe jeg ikke er vant til
Skolesystemet her er jo helt annerledes enn i Norge, det blir litt rart i begynnelsen men man blir vant til det. Samme fagene hver eneste dag, i 90 minutter. Korte pauser er i mellom hver time, bare for å finne klasserommene og lekser til hver bidige dag. Det er ikke en dårlig ting, det er bare annerledes.

Venner er ikke umulig å få, men vanskelig
Alle kjenner hverandre fra før av her, fordi dette er en “Small Town”. Den første uken snakket jeg nesten ikke med noen andre enn en kamerat og vertssøsteren min, men jeg skjønte fort at her må jeg ta initiativ selv også. Man må være frampå.

Menneskene her er utrolig greie, de er også lette å prate med. Jeg begynte bare å prate med forskjellige folk i klassen min og vips så hadde jeg noen å se min første Amerikanske fotballkamp med!

Dagene her går så alt for fort, jeg kan ikke tro at det har allerede gått en hel måned! Vertsfamilien er akkurat det jeg håpet den skulle være, de er så greie, men det betyr ikke at jeg ikke savner familien min hjemme i Norge. Det gjør jeg, hver eneste dag, det kommer sikkert alle fremtidige utvekslingsstudenter også til å gjøre. Vit at det er OK å gråte i blant, det er også OK å smile stort. Man har masse følelser under utveksling, slipp dem ut. Husk at; “it’s okay not to be okay.”

Hilsen Anna

Gruppebilde i klasseromAmerikansk og norsk flagg side om side