Better than the movies!

Utevekslingsstudent på prom

Jeg har hatt flere film-øyeblikk mens jeg har bodd her i USA, fra å se trappene i Gossip Girl satt på, til doughnuts, til gule skolebusser, til skolemusikaler, High School i seg selv osv. Nå våger jeg å si at livet mitt er bedre enn hva du ser på film.

Forrige helg hang jeg sammen med venner, konkurrerte i drama state, fikk en vertsnevø og dro til prom. Jeg lever drømmen min. Jeg bor i Amerika. Det er fortsatt litt rart når jeg stopper opp og tenker på det. I dag har jeg hatt en veldig bra dag. Jeg tok meg et øyeblikk hvor jeg stoppet opp og så rundt meg på alle velsignelsene jeg har. Jeg lever drømmen min, jeg har en fantastisk familie hjemme i Norge, og jeg har 4-5 familier her som jeg ser på som familie i tillegg til vertsfamilien min. Jeg har super gode venner som jeg har det utrolig morsomt med. Jeg går på en amerikansk high school. Jeg har kryss-av prøver, deltar på assemblies, har såkalte morro-fag. Vi har sitater på veggene og vi kjører gule skolebusser. I går var det et år siden Explorius ringte meg og sa jeg hadde fått en vertsfamilie, i Utah. For et år siden visste jeg ingenting om Utah. Jeg visste ikke hva dette året skulle komme til å inneholde. Jeg visste ikke hvor mange herlige og fantastiske mennesker jeg skulle møte. Jeg hadde ikke peiling på hvor mye jeg kom til å lære. Jeg har opplevd mer enn det jeg noen gang kunne drømt om.

Jeg fikk spørsmålet igjen denne uka: hvorfor ble du en utvekslingselev? Svaret er det at jeg har ikke peiling. Hvis det var opp til meg ville jeg aldri funnet på å flytte til andre siden av jorda helt alene, særlig ikke som 17åring. Det er jo helt galskap hvis du tenker over det, men når vår Himmelske Far har en plan, har han en måte å få det til å skje på.

I dag er det mandag og det har regnet. Det høres kanskje ut som oppskriften på en ufattelig dårlig dag, men det har virkelig vært det motsatte. Jeg våknet opp til en email som fortalte meg at jeg skal være i Utah en uke lenger enn jeg trodde jeg skulle være her! Noe som igjen betyr at mor og far kommer hit i slutten av mai! Dagen fortsatte med bra musikk mens jeg gjorde meg klar for skolen, og enda bedre ble den når vi hadde zumba-presentasjoner i første time. Dans er virkelig så utrolig gøy. I andre time hang jeg med Emme, og når lunsj kom møtte jeg opp med enda flere fine folk.

Det er også noe vi her kaller missionary Monday. Missjonærene i kirka her får sende mail og brev hjem på mandager, så mail fra flere gode venner gjorde dagen igjen hakket bedre. Akkurat nå sitter jeg og skriver til alle dere mens jeg mimrer med Soul Children musikk. Så jeg sier med sikkerhet at livet mitt er bedre enn hva du ser på film.

Klarer ikke stoppe å smile; hadde jeg vært med deg akkurat nå hadde jeg gitt deg en bamseklem. I dag er det 42 dager til jeg får se brødrene mine igjen, og 46 dager til jeg kan si jeg er voksen. Livet har så utrolig mye å by på. Jeg kunne sittet hver dag nå og tellet ned til den neste store happeningen, men det er utrolig viktig, noe jeg har lært enda mer mens jeg har bodd her, å nyte og å omfavne hver eneste dag og alt den gir deg. Om det er prøvelser, regn og/eller gode venner. Carpe Diem, sant? 

Prom i USA

Alt med prom var utrolig bra! Fra jeg ble henta, til bilder, middag, dansen, til jeg han fulgte meg til døra på slutten av kvelden. (Noe han gjør hver eneste gang vi henger sammen, noe som har vært ofte denne uka). Han behandlet meg som en prinsesse og gjorde kvelden utrolig morsom og bra! Han er ikke så verst å se på og han er utrolig flink til å spille piano, noe som gleder meg veldig mye. Kan konkludere med at Hayden var den beste promdaten jeg kunne hatt.

Ett år i USA har forandret meg mye. Jeg har blitt mye mer uavhengig og voksen. Jeg har funnet ut mye om hvordan mennesker jeg vil ha i livet mitt. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og andre. Jeg har sett hvordan kultur og oppvekst former oss, hvordan vi tenker og handlingene våre. De siste ni månedene har sust forbi, men jeg kan virkelig si at jeg har nyt, og gjort det meste ut av hvert øyeblikk. Her er det en greie å ta senior bilder, og selv om jeg ikke får lov til å gå graduation (for en eller annen dum grunn), fant jeg ut at jeg ville ha bilder jeg å. Kennadie, en av venninnene mine, var så snill å tok dem for meg. Livet smiler. Jeg smiler.

- Aina

Collage fra livet i Utah

I have had several movie moments since I moved to the States, from watching the stairs from Gossip Girl, to doughnuts, to yellow school buses, to school musicals, and High School in general, etc. Right now, I would dare to say that my life is better than what you see in the movies.

I spent last weekend with friends, I competed in drama state, I got a host nephew, and I went to prom. I am living my dream. I live in America. It is still a little weird when I stop and actually think about that. Today has been a very good day. I took a moment to pause and look around at the blessings that I have. I am living my dream, I have a fantastic family back home in Norway, and I have four to five families here, outside of my host family, that I consider my family as well. I have really good friends that I have tons of fun with. I go to an American High School. I have multiple-choice tests, I attend assemblies, I have "fun-subjects" at school. We have quotes on the walls and we drive yellow school buses. Yesterday marked a year since Explorius (exchange organisation) called me and told me that I had gotten a host family, in Utah. A year ago, I did not know anything about Utah. I had no idea what this year had in store for me. I had no idea about how many amazing and wonderful people I was going to meet. I had absolutely no idea about how much I was going to learn. I have done and experienced more than I could ever dream off. 

I got the question again this week: why did you become an exchange student? The answer is: I have no idea. If it was up to me, I would never move across the world all by myself, especially not at the age of 17. It is total and utter craziness if you really think about it, but when our Heavenly Father has a plan, he also has a way of making it happen. 

It is Monday today, and it has been raining. It might sound like the perfect recipie for a crappy day, but it has been the opposite. I woke up to an email telling me I am going to be in Utah for a week longer than what I expected! Which means my parents are coming at the end of May! The day continued with rrally good music while I was getting ready for school, and it got even better when we had zumba presentations in first period. Dancing is fun! I had a lot of fun with Emme in second period, and when lunch rolled around, I met up with more awesome people. Mondays here is also often called Missionary Monday. The missionaries in this church can send emails on Mondays, so emails from some really good friends of mine made the day even better. Right now, I am writing you while having a throwback with Soul Children music. I can say with certainly that my life is better than what you see in the movies. 

I really can not stop smiling. If I was with you now, I would have given you the biggest hug. Today it is 42 days until I see my brothers again, and 46 days until I can call myself an adult. Life has so much good to offer! I could sit every day and count down to the next big event in my life, but it is so important, and I have really learned this while living here, to enjoy and embrace each day and what it gives you. If it is trials/challenges, rain and/or really good friends. Carpe Diem, right?

Everything about prom was really good! From I got picked up, to pictures, dinner, the dance, to he walked me up to the door by the end of the evening. He treated me like a princess and made the whole evening really fun! He is not to bad to look at and he is really good at playing the piano, lucky me (it makes me very happy). I can conclude that Hayden was te best prom date I could have had.

A year in the USA has changed me a lot. I have become a lot more independent and mature. I have found out what kind of people I want in my life. I have learned a lot about myself and others.I have seen how culture and how where you grow up have an impact on/shapes us, our opinions and our actions. The last nine months has flown by so fast, but I can really say that I have enjoyed and made the most out of every moment. Here, senior pictures is a thing, and even though I can not go graduation (for some stupid reason), I decided to go ahead and take senior pictures. Kennadie, a friend of mine, was so nice that she took them for me. My life is smiling. I am smiling.

- Aina

Klar for prom