Et ord: travelt!

Øving til verdenspremiere!

Litt over en uke til verdenspremiere!
Jeg har ikke blogget på år og dag, beklager for det, men hverdagen er bare litt mer enn travel for tiden.

Det er nå under to uker til premiere på skolemusikalen Lovestruck, noe som betyr mye øving. Vi har hatt øvelse fra 3-5 timer + overtid seks av sju dager i uka denne uka, og de neste to ukene. Dette i tillegg til skole og lekser.

Et ord: travelt! Men samtidig som at det er mye å gjøre og mye å holde styr på, er det morsomt!

Bakgrunnhistorie om Lovestruck
En romantiker og naiv gutt, Noah, kommer til en bokser-by med navn Knawkemoutville, aka Knock-Them-Out-Ville (get it?). Menneskene i byen er kun opptatt av boksing og når den neste boksekampen er. Den store stjerna er den kalde og tøffe Mia, som vinner alt hun går inn i.

Kort oppsummert: en lite medmenneskelig by. De stoler ikke på noen og har i hvert fall ikke troen på kjærlighet. Noah skriver et teaterstykke kalt Lovesick, som ikke så veldig overraskende blir en katastrofe. Veldig få kommer og ser stykket, og Noah mister håpet. Mia ser stykket og noe forandrer seg. Men Noah, etter å ha blitt påvirket av Jack, skurken i showet, skriver han stykket Lovesucks.

Dette stykke kontra det andre blir en kjempe suksess! Mia blir sint på Noah og på grunn av det holder alt på å gå dadundass. Etter dette mister Noah seg selv, og byen som hadde et dårlig utgangspunkt, blir enda verre.

Til slutt kommer Noah til seg selv og skjønner hva han har gjort. Som mange andre stykker ender det hele bra. Menneskene i byen har fått øynene opp for medmenneskelighet og kjærlighet. Noah har fått bokserdronninga Mia til å varme opp og åpne seg; Happy ending!

Øvelsene: På onsdag hadde vi gjennomgang av hele showet + noen teater leker/øvelser.
Først skulle vi gå rundt i Knawkemoutville som karakteren din, i mitt tilfelle Callie McBloodnbones, kreativt I know. Hvordan er det hun går? Hvordan er hun med andre i byen? Hvem er du venner med? Uvenner med? Lag historier!

Når Ms. Taylor sa frys, måtte vi fryse der vi var. Hele poenget er at du skal kunne tydelig se karakteren din, hvem du er, i frys posisjonen du ender opp i. Du er karakteren din hele tiden. På denne måten fikk vi også laget ulike scene-bilder, noe som gjorde at vi ble veldig oppmerksomme på hva vi gjorde og de karaktervalgene vi gjorde, både i forhold til oss selv, men også i forhold til alle de andre på scenen.

Deretter skulle vi se for oss en dyr som kunne "representere" karakteren din, noe som endte opp med et kaos av ungdommer på alle fire, hoppende, snirklende og snikende i mellom hverandre. Jeg valgte en tiger fordi den er ganske stor, kraftig, stolt og samtidig lynrask hvis noen trenger seg på eller angriper. Callie, karakteren min, er stolt, selvsikker, lar ingen stoppe seg og bryr seg ikke så veldig mye om andre blir skadet eller får vondt, nei da det er gøy! Men hvis noen skulle finne på å dytte eller tulle med henne er hun ikke redd for å fly på noen, eller fordi hun er en bokser, slå til noen. Kjapp i vendingen med andre ord.

Deretter skulle vi være karakteren vår men bytte kjønn. Hvordan ville karakteren min hilst på folk, reagert, gått om hun var en han?

Til slutt tok vi oss en tur inn i bakvendtland. Karakteren din, med alle sine karaktertrekk, snudd på hodet. En glad og omsorgsfull Callie.

Alle disse aktivitetene var virkelig til hjelp! Du ble mer oppmerksom på flere sider og dybden i karakteren din. Hvordan han reagerer på ting, hvem han er venner og uvenner med. Du blir oppmerksom på det store bildet og de andre rundt deg.

Hvem skulle trodd?
Hele karakteren min, Callie, er så lang i fra meg du kan komme. I alle fall på den voldelige- ikke-bry-seg-om-noen væremåten hennes. Men det er det som er så utrolig gøy! Du får være noen helt andre.

En annen person med en annen bakgrunn, med en annen innstilling til livet. Jeg lærer så utrolig mye nytt hver eneste dag. Teater, teater/rolleteknikker, hvordan å bevege seg på scenen, hvordan lage scenebilder, hvordan å bruke hele kroppen for å få frem et budskap, men ikke bare om teater, men om meg selv også. I engelsktimene i Norge er jeg sjenert og vil helst ikke snakke fordi jeg er nervøs for å si noe feil, og det å stå på en scene og by på seg selv i gjennom teater i stedet for bare sang var veldig skremmende i starten. Nå står jeg på en scene som musikalskuespiller og snakker engelsk, i sleng, 24/7. Ukomfortabel til tider? Åh ja gjett! Men er det gøy? Oh yes!

Hvem skulle trodd det her for bare ett år siden? Jeg en jo rn pratsom person fra før, og jeg merker det har vært en stor fordel etter at jeg kom hit. Jeg er ikke så nervøs for å si noe feil eller å drite meg ut, for tro meg jeg har sagt mye rart her! Det er ikke alle ord som betyr det samme i britisk engelsk og amerikansk engelsk. Det er også enkelte ord vi ikke ser på som vulgære eller gærne ord, men som folk her gjør. Så ja komfortsona mi får prøvd seg. Det er bare å ikke gi seg selv om man kanskje tråkker feil et par ganger. Det er en fare for at jeg blir enda mer pratsom og positiv av å være her, sånn nå er dere på forhånd advart.

Under to uker
Det er nå under to uker til verdens premièren av musikalen. Rekvisitter er straks ferdige, vi har hatt gjennomgang med kostymer, og på tirsdag begynner vi å øve med pit'en (orkester+) og tec crew (teknikk, lyd og lys). Nå begynner vi å nærme oss for alvor! Vi har jobbet med dette siden slutten av august og nå er vi snart i mål! Siden det er første gang denne musikalen blir vist jobber vi med forfatter, musikk-skriver og koreograf av musikalen. Vi gir liv til ordene i manuset, og handling til musikken. Vi får høre hva de har tenkt samtidig som vi får forme karakterer og handling selv. En helt fantastisk opplevelse, det er da også veldig gøy når de legger merke til den jobben du gjør og gir komplimenter på det du gjør.

Belager for alle skrivefeil. På dette tidspunktet kommer engelsk mer naturlig enn norsk. Naturlig nok når du tenker, snakker og skriver på engelsk hele tiden. Jeg har en følelse av at alle doble ord på norsk (nesten) er i ett ord, mens på engelsk er alle doble ord to ord. Forvirring. Og så liker jeg lange setninger med masse komma, ikke spør hvorfor!

Hilsen Aina

Aina klar for verdenspremiere!