Anniken skriver for lokalavisen, del 2

Glade utvekslingsstudenter ute i snøen

Annika skriver for lokalavisen gjennom skoleåret sitt i USA. Her finner du den oversatte versjonen, linken til originalen finner du nederst på siden.

«Wow» er det første og eneste ordet som kommer ut av munnen min, etterfulgt av et rotete språk som hverken er engelsk eller norsk. Det har gått fem måneder, og nå er det fem måneder igjen; 20 januar markerte at halve året var omme. Jeg kom hit 20. august, og reiser igjen rundt 20. juni. Det er helt surrealistisk å tenke på at jeg allerede er halvveis. Frem til nå har jeg telt oppover – vært her i én måned, to måneder, tre måneder. Nå begynner jeg nedover igjen. Det er som å sykle opp en bakke. Nå er jeg over toppen, og det vil bare gå raskere herfra og ut. Nå må jeg telle – jeg reiser hjem om fem måneder, jeg reiser hjem om fire måneder, jeg reiser hjem om tre måneder. Jeg har rukket å bli så godt kjent med menneskene og området her, at det føles ut som om jeg har vært her i et århundre. Samtidig har det hele gått så fort at det virker som en uke. Som min favorittforfatter, John Green, skrev «My thoughts are stars I cannot fathom into constellations.» Dette er en perfekt beskrivelse av hodet mitt akkurat nå. Det er så mange ting som skjer, at jeg ikke kan fatte det hele sammen til et bilde.

Jeg har feiret jul siden mitt forrige avsnitt. Denne måneden representerer glede, kjærlighet, familie og magi, alt på samme tid. Ifølge min elskede kilde til kunnskap om Amerika – Netflix – er julen mye større her. Alle Netflix-filmene jeg så ofte hadde sett på til langt på natt, fremstilte julen på en helt utrolig måte. Jeg sier ikke at jeg er skuffet. Jeg mener, hvordan kan jeg være det? Jeg sier bare at jeg gjerne skulle ha saksøkt Netflix for å ha løyet til meg. Hele desember måned var vidunderlig, og jeg er så takknemlig for alt vertsfamilien min både gjorde, og ga meg. Eller burde jeg si «Julenissen» ga meg? Vi feiret kanskje på feil dag, men det hadde faktisk Netflix forberedt meg på.

Utvekslingsstudent sammen med venner

Du skjønner, i dette ukjente, nord-europeiske landet gjør vi alt på selve julaften. Vi tar på oss finstasen, spiser til finstasen føles alt for trang, og så åpner vi gaver. Julenissen elsker oss så høyt at han velger å komme i løpet av natten før den 24. Tidssoner er tydeligvis ikke det eneste trikset han har til å rekke rundt hele jordkloden. Han har på mange måter lurt forskjellige deler av verden til å feire på forskjellige tider.

En annen ting dere amerikanere takler annerledes er snø. Som en stolt norsk borger er jeg vant med å gå til skolen selv om det skulle ha snødd kvelden før. Ikke misforstå, jeg elsker ideen om fridager på grunn av snø; det er bare en veldig uvant situasjon for meg. Jeg husker en gang i fjor, da jeg ble en og en halv time forsinket til skolen på grunn av snø. Fikk jeg fravær, spør du kanskje? Selvfølgelig. Det var ikke nødvendigvis min feil, men det er ganske enkelt sånn vi gjør det. Vi ser rett og slett en slags skjønnhet i at verden er dekket av snø.

Utvekslingsstudener ute i vinteren

Det er en intern spøk i den amerikanske vennegjengen min, om at jeg faktisk er Elsa fra Frozen. Det er gått så langt at mange av vennene mine nå refererer til meg som denne animerte karakteren. På grunn av dette, ble alles øyne rettet mot meg da vi en dag våknet til en drøy meter med snø. Jeg får vel bare si som Britney Spears sa i 2009: «Oops, I did it again.»

Sånn det ser ut nå, kan det godt hende at vi har flere snø-dager i vente. Til helga skal jeg, familien min, og noen venner av meg på skitur for å feire 18-årsdagen til vertssøsteren min. 6. februar fyller jeg 18 år også!

Hilsen Anniken 

(Publisert 13 Februar, 2015 i Maynard Wicked Local) Les den originale artikkelen her.

Her kan du lese den første artikkelen Anniken skrev for avisen.

For å høre mer om High School i USA eller andre spennende destinasjoner, send inn ditt interesseskjema i dag, og vi kontakter deg for å avtale et gratis og uforpliktende intervju.