Seks uker i El Centro?! Allerede?!

Bjørnar, barnebarna og en fotobomber!

Nå har jeg vært her i El Centro i seks uker, og jeg storkoser meg!
Siden sist jeg skrev, så har utrolig mye endret seg, mest av alt begynner jeg å føle meg hjemme her. Det begynner å gå opp for meg at jeg ikke bare er her på en liten ferie, men at jeg faktisk skal bo her nesten et helt år! Jeg var forberedt på at de første ukene kom til å gå fort, for det er mye som skjer hver dag, mye å vende seg til, og mange inntrykk som skal fordøyes. Så hva skal jeg starte med å fortelle om? Familien min! Jeg hadde aldri i mine villeste drømmer tenkt at familien min skulle være så fantastisk! Jeg har skutt gullfuglen, hit the jackpot, kall det hva du vil, jeg har vært maks heldig!

Første uken var jeg hjemme alene mens Norma og George var på jobb, så jeg gikk og trippet etter å begynne på skolen. Helgen før skolen var vi i San Diego for å møte resten av familien. Der fikk jeg møte alle søsknene til Norma, og de fikk meg virkelig til å føle meg som en del av familien! Så etter en fantastisk helg i San Diego, var jeg klar for å begynne på skolen.

Kultursjokket som alle prater om hadde jeg liten tro på, men det smalt meg midt i fjeset første skoledag!
Jeg følte meg som unge som hadde forvillet seg bort, og jeg hadde ikke snøring på hva som foregikk. I 47 grader sto jeg utenfor rådgiverkontoret i 40 minutter, uten vann, og ventet på å få rettet opp feil på timeplanen min. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men ingenting fristet meg i øyeblikket mere enn regnværet jeg forlot hjemme i Norge. Når George kom og hentet meg var humøret mildt sagt på bunn, så når jeg kom hjem måtte jeg virkelig jobbe med meg selv for å holde motet oppe …

Så jeg begynte å tenke på hvorfor jeg hadde bestemt meg for å bli utvekslingsstudent, hvorfor jeg hadde jobbet så lenge for å reise til andre siden av jordkloden et helt år. Svaret jeg kom frem til var at jeg ønsket å oppleve noe nytt! Noe jeg aldri ville fått oppleve hjemme i Norge! Med svaret på plass tenkte jeg meg om. Her sto jeg, i en ørken på grensen til Mexico, på en skole der 80% snakker spansk, en skole som er fem ganger større enn min norske skole, og er helt annerledes! Jeg hadde jo fått akkurat det jeg ba om! Og med det, uten at noe hadde endret seg annet enn min egen innstilling, så ble plutselig de neste skoledagene mye bedre!

Om noen lurer på om det er vanskelig å få seg venner, så er det et magisk ord: «Foreign exchange student.» Med en gang noen hører at du et en utvekslingsstudent, så blir du det mest interessante på hele skolen! Alle vil ha en bit av deg, være venner med deg, vise deg ting og stille deg spørsmål. Det tok meg nøyaktig fire minutter fra jeg ankom skolen, til jeg hadde funnet folk å sitte med ved lunsjen.

Det viser seg at noen steder i verden, så er til og med en hedmarking eksotisk.
Fotballaget (Soccer) inviterte meg til trening ene dagen, og jeg sa gladelig ja, men det jeg ikke tenkte over var det at jeg slettes ikke var vant med å løpe rundt i 45 grader. Jeg ga 110% de første to minuttene, og tilbrakte den neste timen sovende på sidelinjen, haha! Så det viste seg at isbjørnungen ifra nord ikke var vant til varmen.

Den tredje uken på skolen var det duket for «spirit week». Det gikk rett og slett ut på at vi skulle kle oss ut fra mandag til fredag. Mandag skulle vi gå sammen i grupper og kle oss ut likt, tirsdag skulle vi kle oss i en fotballdrakt, onsdag var treningstøydag, torsdag var Greece (landet) VS Grease (filmen) og fredag skulle vi kle oss ut i skolefargene; lilla og gull. Akkurat den torsdagen droppet jeg, for jeg følte ikke for å komme på skolen iført et hvitt badehåndkle med gullkrone på hode, og det var kun de mest hardbarka meksikanerne som tok på seg skinnbukse og skinnjakke i 47 grader. Alt i alt en kjempegøy uke. Veldig gøy å kjenne på school spiriten som mange av elevene her føler!  

Norma og George har hjulpet meg så mye.
De står på pletten til å gjøre hva som helst for meg, kjøre meg hvor jeg vil, legge til rette for at jeg skal få oppleve så mye som mulig dette året. Vi er i San Diego annenhver helg for å være med resten av familien. Det er veldig deilig å få de avbrekkene fra varmen her i Imperial Valley de helgene vi reiser på strendene i San Diego. Labour Day weekend ble tilbrakt i en nydelig, liten by kalt Carlsbad. Der satt vi rundt bålet på stranden sammen med familien til langt på natt, og jeg fikk oppleve den berømte solnedgangen langs vestkysten.

Jeg stortrives her i den lille byen, El Centro
Hadde ikke trodd at jeg allerede etter seks uker skulle begynne å grue meg til å forlate dette stedet, men det kan vel bare bety at jeg har det bra her. Det er ikke så innmari mye fritid i ukedagene, men i helgene er det mer enn nok tid til å henge med venner hvis vi ikke er i San Diego. Jeg savner dere masse der hjemme, jeg tenker på dere hver dag, men er ikke helt klar for å reise hjem enda!

Hilsen Bjørnar

Bjørnar og High School venner under spirit weekBjørnar og vertsforeldrene på Labour Day weekendBjørnar og alle vertsbarnebarnaPå strander under labour Day weekend