Kalkun med marshmallows, thanksgiving, jul og ett nytt år!

Familie Thanksgiving bilde

Da er desember over, 2016 har begynt, og mitt utvekslingsår er snart over halvveis. Denne måneden har vært fylt med nye opplevelser, og mange kulturmøter. Jul og nyttårsaften har virkelig vært en tid der vi har fått dele tradisjoner med hverandre.

Den 26. november var det duket for Thanksgiving med familien i San Diego, men det måtte jeg gjøre alene, fordi Norma og George reiste på ferie til Thailand med noen venner i nesten tre uker. Det var merkelig å kjenne på hvordan det stakk litt da jeg så de kjøre ut av gårdsplassen, at jeg etter under fire måneder hadde blitt såpass knyttet til de. Jeg bodde da hos Normas søster, Carmela, i San Diego, og jeg fikk en skikkelig Thanksgivingopplevelse. Den dagen ble jeg vekket av Carmela klokka kvart på seks om morgenen, for vi skulle nemlig løpe 5 km bakkeløp… Som 60m løper, som er vant med å løpe i syv sekunder om gangen, så var jo dette en gledelig nyhet… Dette gikk faktisk ikke så aller verst! Jeg fullførte på 25 minutter, og ble nummer 69 av litt over 1000 deltakere! Da løpet var ferdig bar det hjem for å pynte oss til middagen seinere på dagen.

Jeg hadde virkelig gledet meg til all maten
Jeg var spent på om jeg skulle få tradisjonell thanksgivingmat, med tanke på at familien er meksikansk. Om maten var tradisjonell eller ikke, har jeg ingen anelse om. Ja, vi hadde kalkun, men vi hadde også marshmallows…  på kalkunen…  veldig spennende, men ikke helt min smak…

Resten av desember gikk utrolig fort!
Det var kjempe mye å gjøre på skolen, og forberedelsene til termineksamenene begynte for alvor. I motsetning til Norge, så gjelder karakterene fra begge terminer i USA, så vennene mine begynte å bli temmelig stresset! De misunte meg det at jeg slapp og bekymre meg om karakterene mine, men til tross for at arbeidsinnsatsen ikke var på topp, så gikk alle eksamenene bra.

Når det kom til juledekorasjoner, så skuffet de ikke, selv om jeg hadde skyhøye forventninger etter å ha sett på amerikanske julefilmer. Jeg er glad jeg ikke er lyssensitiv for her var det nok lys for å si det sånn, og det var snømenn og engler overalt, det var bare ett problem: Den 18. desember prøvde Norma seg på «en spansk’en», eller i dette tilfellet «en meksikansk’en». Hun dro ut et juletre fra et skap i kjelleren, og satte det midt i stua. Jeg så på Norma med oppgitte øyne og spurte om hun prøve å lure meg eller noe, for etter elleve års erfaring som Romedøling, eller «skogsmænn, villmænn, bondeknøl» som vi refereres til, så følte jeg at jeg var overkvalifisert nok til å si at dette var ikke et tre … detta va plastikk! Til gjengjeld for at de kjøpte et ekte juletre til meg, så skulle jeg pynte det, og det ble den største diskokulen jeg har sett i mitt liv!

På lille juleaften samlet jeg troppene for å se grevinnen og hovmesteren, noe de syntes var veldig morsomt! Så plutselig kom juleaften, og turen bar nok en gang til San Diego. Juleaften gikk relativt stille for seg. Vi feiret sammen med familien i huset til Adrian. Vi spilte biljard og brettspill, spiste veldig god mat og satt rundt bålet ute til halv ett om natta. Som sagt så var maten veldig god, men når sant skal sies, så skal jeg ærlig innrømmet at når familien hjemme sendte bilder av pinnekjøtt, kålrabistappe og poteter, så savner jeg Norge over gjennomsnittlig mye. Vi spiste en veldig tradisjonell meksikansk rett som heter «tamales». Jeg fikk være med på å lage «tamalene», og det gjorde vi ved å fylle «dekkbladene» til maiskolber med kjøtt, salsa og ost. Deretter dampkoker vi de, slik at dekkbladene svellet og blir myke. Ved siden av hadde vi kalkun, potetmos og tortilla chips med dipp til.

Første juledag våknet jeg til en haug med gaver ved fotenden min. Jeg fikk halvannen kilo sjokolade, og masse klær. Seinere på dagen reiste vi alle til Carmela hvor vi tilbrakte dagen ved bassengkanten og spilte spill.

Nyttårsaften var noe for seg selv!
Etter fem måneder sammen med familien Lugo/Alvarez, har jeg lært én ting; meksikanere liker å feste, og de vet hvordan! Det var leid inn partytelt og jukeboks. Vi feiret hos bestemor Alvarez, som bor midt i ingenmannsland på en liten gård. Der hadde vi et gedigent bonfire, som minnet mere om en skogbrann. Vi spilte golf og jeg fant ut at jeg ikke er den nye Tiger Woods da jeg sendte tre golfballer inn i skogbrannen vår, jeg vant «The Viking Games», som innebar å pælme en stokk så langt som mulig (like simpelt som vikingene mente de), vi danset til meksikansk musikk (til og med limbo). 

Den kvelden var med på å åpne øynene mine angående det norske skolesystemet:
Til alle lærere som har hørt meg klage og si «hva er vitsen med å lære det her? Vi kommer aldri til å få bruk for det!» Til dere sier jeg nå unnskyld. Husker jeg var spesielt oppgitt da vi hadde dans i gymmen på ungdomsskolen, men da «Achy Breaky Heart» ble spilt på jukeboksen på nyttårsaften, var det en gjeng med lamslåtte meksikanere og amerikanere som sto og så på meg dra i gang med amerikansk linedance! Jeg vil gjerne få takke gymlærere ved Romedal Ungdomsskole, jeg kunne aldri fått til dette uten dere! Takk!

Vi satt rundt skogbrannen til halv tre om natten før vi gikk og la oss. Da vi sto opp dagen etter, konkluderte vi med at gårsdagen var såpass bra at vi bestemte oss for å ta en reprise.

Med andre ord så har ferien var bra, men nå er det skolestart igjen, trodde jeg …
I dag er det mandag, og jeg sto opp halv sju og gjorde meg klar til skolen. På vei til skolen konkluderte både jeg og Norma med at det var relativt lite trafikk til å være en skoledag, og riktig nok, da vi kom til skolen sto det to vakter der og lo av meg da jeg kom. Ikke noe skole i dag gitt. Så denne gangen var det Normas tur til å være oppgitt, så da fikk jeg jammen meg lov til å støvsuge huset og vaske kjøkkenet, vi snakker om flaks!

Ønsker alle hjemme et godt nyttår fra meg og familien Lugo!   

Collage fra Thanksgiving og jul