Utveksling; visum, pakking, reisenerver, avskjed, avreise, New York, ny familie, ny skole!

Elin sin velkomst!


Jeg heter Elin og går på en privatskole i Wichita, Kansas 2015/2016. (ingen kan si navnet mitt riktig, men det er morsomt å høre dem prøve!)

Visum og Pakking
Om du er i søknadsprosessen, vær forberedt på enda mer papirarbeid; visum. De kommer til å spørre deg de merkeligste spørsmålene du kan tenke deg og prosessen er lang, men fortvil ikke!

Explorius gjør alt de kan for å gjøre det så lett som mulig for deg. Du får en detaljert steg for steg beskrivelse av hva du må gjøre, og om du følger den og hører på det de forteller deg, går det på skinner. Husk også at du helst ikke burde reise utenlands sommeren før du drar, siden den amerikanske ambassaden må ha passet ditt en stund, selv måtte jeg droppe en etterlengtet tur til Kroatia, men, dit kan jeg dra en annen gang: Utveksling skjer bare nå!

Når det gjelder pakking valgte jeg å bare ta med én koffert, riktignok en stor en. Personlig ga det mer mening for meg å kjøpe det jeg trenger her, dessuten trenger man virkelig så mye greier? Om svaret ditt er ja, og du vil ha med alle favorittklærne, skoene, bamsene, veskene, spillene, osv., er det bedre å ha med to kofferter enn å betale overvekt!

Reisenerver, Avskjed og Avreise
Når reisenervene kommer varierer veldig fra person til person, jeg vil si jeg begynte å kjenne at føttene ble kalde omtrent to dager før avreise, det er nok litt senere enn de fleste, men man kjenner det!

Hvorfor skulle jeg forlate alt jeg er glad i? Familie, venner, by, rom, skole og en kjent hverdag? Når sånne spørsmål begynner å komme er det viktig å huske på alle grunnene til at du ville dra til å begynne med. Tenk på alle opplevelsene du kommer til å få, og husk alltid at det er jo egentlig ikke farvel, du skal tilbake. (Også finnes jo selvfølgelig Skype.)

Avskjeden med familie og bestevenninne på flyplassen endte selvfølgelig i tårer, tips: ta med snytepapir! Nervene ble plutselig forsterket, etter det fikk jeg et mantra: ‘I’m going on an adventure!’, hvilket virkelig hjalp meg med å tenke på hva jeg skulle til, heller enn det jeg forlot.

Soft Landing Camp – New York!
Til de som vurderer å droppe Soft Landing Camp: Don’t do it! Man møter så mange utvekslingsstudenter som man har masse til felles med og som er kjempe lette å snakke med! Jeg har vært i New York før, men dette er helt annerledes, de tar deg med til masse kule steder, og til tross for jetlagen, høye forventinger, alle reglene og isteen som ikke smaker som Tines, er det bare noe du ikke kan gå glipp av. Tips: Bruk solkrem! Man er mye ute.

Familien
Jeg bor hos Mike og Chris, et par i 60-årene med en sønn som flyttet ut for noen år siden. De møtte meg på flyplassen med et hjemmelaget, glitrende skilt, fulgt av en altfor stor porsjon pasta i et veldig amerikansk måltid fra «The Country Club».

Å være «enebarn» er ikke så ille som man skulle tro, jeg får all oppmerksomheten, og trenger ikke dele bad. De er helt utrolig snille, og selv om jeg ikke er enig med dem i alt, kommer vi godt overens. Jeg vet at jeg ikke er en gjest, jeg bor her og må bidra, men jeg tror det er viktig å respektere dem og hjemmet deres som om jeg skulle vært en gjest.

De passer alltid på at jeg har det morsomt og at jeg liker maten osv., og jeg elsker hundene deres! Jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre vertsfamilie.

Første skoledag
Første skoledag var nok litt lettere for meg enn for de fleste; før jeg dro ble jeg nemlig kontaktet av en jente jeg skulle gå på skole med! Hun kjente vertsmoren min og var veldig spent på at jeg skulle komme. Vi snakket så å si hver dag i flere uker og når jeg ankom ble jeg invitert på to fester, for å bli kjent med jentene på trinnet vårt, dette altså i uka før skolen startet. Så jeg kjente faktisk noen første skoledag!

Det kan hende det at skolen er en såpass liten privatskole har noe med hvor inkluderende de er, men jeg setter virkelig pris på det de gjorde, og håper andre skoler er like herlige. Jeg har begynt på heiagjenglaget, AKA The Cheer Squad, og gleder meg kjempemye til jeg har lært alle stuntene, hoppene, ropene osv. Så snart basketballsesongen starter prøver jeg meg på det også.

Det er mye mer lekser enn det er i Norge, men fagene er også mye mer interessante! Skole er høyt prioritert her, og det virker som det kommer foran alt. For en norsk student virker det kanskje litt skremmende, men husk at alle aktiviteter har med skolen å gjøre! Man har få venner utenfor, siden alle er på de samme lagene og festene, og skole virker automatisk som en større del av livet ditt.

Første måned er over, og ikke noe tegn til hjemlengsel helt ennå. Vaner har begynt å utvikle seg og en form for hverdag ser ut til å nærme seg. Gleder med til å se hvordan resten av året blir!

Hilsen Elin

Collage fra den første tiden