Dagen jeg ble 'Friday'!

Fride med venner


Hallo!

Nå tenkte jeg og skrive et litt artig innlegg til dere der hjemme. Jeg husker før jeg dro, at jeg lurte på hvordan navnet mitt ville bli uttalt på engelsk. Jeg vedder på at jeg ikke er den eneste som har tenkt denne tanken om sitt egent navn. Vi i Norge er jo så "heldige" og få navn som blir litt for vanskelige å uttalte for andre land. Mitt navn er jo ingen unntak.

Likevel prøver de søte amerikanerne å uttale norske navn og det er hysterisk morsomt å høre på alle forslagene. Jeg har blant annet blitt kalt: Fries, Fride (med amerikansk r), Frida, Fried og Free (!?). Jeg likte jo så klart ingen av disse kjærlige navnene, så da ble det å ta problemet i egne hender.

Kan dere gjette hva alle kaller meg nå?

FRIDAY!

Det stemmer!

Jeg ler meg ihjel av tanken på at mitt navn her er faktisk Friday. Det var jo ikke meningen at det skulle bli Friday.

Det begynte sånn her: Navnlistene kom så klart til lærerene første skole dag. De stoppet selvfølgelig med mitt navn og der ble de veldig nølene. Siden jeg hater navnet Fride (med amerikansk r, siden det høres ut som fries aka french fries) sa jeg til dem at det uttales Frid (iii) som amerikansk e. Da gikk det en alarm oppi hodene og de svarte med: "Friday?! That's so awesome!".

Sånn gikk det resten av dagen. Og siden lærerene mine allerede kaller meg det, så ble vennene mine å kalle meg det også. De vet at mitt egentlige navn er Fride og at det uttales annerledes, men det er bare enklere for dem og for meg å bli kalt Friday. Også er det jo litt kult!

Dere der hjemme må vite at amerikanere er ikke så nøye på navn. Hvis du heter Tina, men liker å bli kalt Bubbles, så er det helt OK! Du må bare reagere på det navnet du velger...

Vi snakkes!

Hilsen Fride