Vilde i USA

Vilde-in-the-US

Hei,

Nå har jeg startet mitt utvekslingsår i delstaten Mississippi i USA. Mississippi ligger på sørsiden av USA, så det blir jo definert som en sørstat. Jeg bor i et lite sted kalt Senatobia. Senatobia er på grensen til Tennessee og bare 40 minutter utenfor Memphis. Det bor ca. 8000 mennesker her.

Jeg går på skole i en by som heter Hernando som er litt større enn Senatobia og ligger litt nærmere Memphis. På skolen min går det 1300 elever, så det er en relativt stor skole. Første skoleuken var litt spesiell. Vi hadde fag fra dag en, og startet med prøver de neste skoledagene. I Norge er jeg vant med at vi bruker de første skoleukene til å bli kjent med lærere, klassen og fagene, men slik er det ikke her. Siden vi ikke brukte noe tid på å bli kjent i klassen, møtte jeg ikke så mange på den måten. Det er en stor skole, så jeg kunne ikke forvente at alle visste hvem jeg var og at de ville kontakte meg. Det viste seg at en del av elevene fikk høre om meg og mange begynte å snakke til meg. Jeg ble stilt mange spørsmål om Norge og om jeg kunne snakke norsk, men jeg ble ikke riktig kjent med noen på den måten. Alle hadde sine venner fra før av, så jeg forstod fort at det var mitt ansvar å skaffe meg venner. Jeg satt meg ved et tilfeldig bord i kantinen og introduserte meg selv. Jeg var veldig heldig med plasseringen, for de var veldig hyggelige mot meg. Jeg sitter med de hver dag i lunsjen nå, og de har invitert meg på noen andre arrangementer. En annen måte jeg har blitt kjent med andre er å delta i sport. Jeg driver med cheerleading. Nesten alle driver med sport eller noe annet på fritiden, og det er som regel her de har vennene sine.

På skolen har jeg realfag, så jeg har de fagene som tilsvarer fullt realfag i Norge (kjemi, fysikk, biologi og R1 matte). Dette har bydd på en del utfordringer i starten. Det er litt vanskelig med språket kombinert med problemene. Spesielt fysikken er vanskelig. I tillegg gir de så mange prøver og quizzer som man må øve på, og det føles overveldende i starten. Jeg gjør mitt beste, mer enn det har jeg ikke å gi. Jeg har merket at det har blitt litt bedre med tiden, så jeg satser på at jeg fikser det etter hvert.

Ellers er jeg veldig fornøyd med vertsfamilien min. Den består av vertsmor på 28, vertsfar på 29 og deres lille sønn på 2 år. De er veldig hyggelige og har tatt meg godt i mot. Det første møtet vårt var på flyplassen. Jeg kom ut fra flyet og skulle hente bagasjen min. Jeg trodde at jeg skulle møte de da bagasjen var hentet, men det var feil. De ventet på meg ved bagasjebåndet, så jeg ble veldig overrasket. Det var veldig hyggelig, og jeg kom fort inn i familien og ble godt kjent med de. Jeg hadde ikke mer enn tre dager før skolen startet, disse tre dagene brukte jeg bare på å hjelpe de med ting de trengte hjelp til.

Dette har bare vært startperioden for meg, den første måneden i USA. Foreløpig har det vært mange inntrykk og mye som har skjedd. Det er mye følelser på en gang, og man kan føle seg litt stresset og overveldet i blant. Det er en helt annen kultur, folk er annerledes og språket er jo også nytt. Jeg vet at jeg har det fint her og at alt er bra, men kombinasjonen av å slite med å komme inn i skolesystemet og å savne de der hjemme, gjør at jeg får litt hjemlengsel i blant. Det som har hjulpet meg har vært å delta på ting og tenke at mitt beste er bra nok. Jeg gjør det veldig dårlig i fysikk på skolen, men jeg kan faktisk ikke bruke all fritiden min på det. Jeg skal jobbe med det i blant og gjøre mitt beste, men jeg må også delta på sosiale og morsomme ting. Jeg hadde heller ikke så veldig lyst til å dra på fotballkampen, siden jeg var sliten. Jeg dro allikevel, og det viste seg at det var kjempegøy.

Håper dette gir et lite innblikk i hvordan overgangen fra Norge til USA er!

Hilsen Vilde