Vondt å reise - fint å komme hjem

hjemreise utveksling

 

 

Mine siste dager i statene føk av gårde i frokost-dater, lunsjavtaler, middagsselskap, turer og utflukter. Sakte, men ikke så sikkert, gikk det opp for meg at jeg skulle forlate det som hadde vært livet mitt i 10 måneder. Jeg prøvde å klamre meg fast til hvert eneste øyeblikk for å få dem til å vare lengre, selv om de bare blåste av gårde med den varme sørstatsvinden.

 

Ettersom de siste dagene både startet og endte i AM – liste seg inn døren i de små nattetimer etter fine kvelder med venner, for å så stå opp tidlig hver morgen for koselige frokostdater med vertsforeldre - var det en utslitt meg som til slutt måtte presse igjen koffertene og gjøre meg klar til å vende snuten østover. Vertsforeldrene mine elsker å gjøre stas på ting, og min siste kveld i USA skulle ikke være noe dårligere. Vi ble sittende på en nydelig, liten restaurant, og prøvde å hale ut tiden. Stemningen var så rar, tårene dryppet ned på filet mignon og ingen visste hva de skulle si. Og plutselig, så stod jeg der da, på flyplassen, og følte meg varm, herjet, stresset, og både ulykkelig og lykkelig for at utvekslingsåret nå tok slutt. Det hele var et kaos av sterke følelser, men faktisk tok jeg meg i å være begeistret for å kunne føle så mye på én gang. Jeg tar ingen sorger på forskudd, og vet at tiden vil gå fort fremt til jeg ser dem igjen.  

 

Etter en følelsesladet avskjed stod en svipptur innom hovedstaden på planen. Vi hadde en flink guide som viste oss rundt i Washington D.C. og tok oss med til Det hvite hus og diverse minnesmerker og monumenter. Faktisk var det Memorial Day Weekend, og vi fikk se ”fenomenet ” Rolling Thunder, som er en stor oppsamling av motorsyklister som reiser til D.C. denne helgen for å hedre livene som er gått tapt i krigene USA har kjempet. D.C. var en overraskende sjarmerende og rein (!) by med mye interessert historie. Mest av alt var det rart å kjenne seg svevende og midt mellom to verdener – borte fra vertsfamilien og stedet jeg hadde bodd, men ennå ikke gjenforent med mitt gamle liv. Da var det perfekt å møte andre utvekslingsstudenter for å dele opplevelser og tanker og følelser med.

 

 

emma hjemreise usa

 

Brått var dagene i D.C. passert, og etter å ha sagt hade til de siste utvekslingsstudentene i København, befant jeg meg plutselig på flyet til Flesland. Alene, bare meg og passet mitt, slik det hele startet. Det kjentes så rart, så merkelig, så vanskelig å sette ord på. Tiden til å tenke alene gjorde meg ikke noe klokere. Alt er det samme, ingenting blir som før. Selv om jeg var neddynget i følelser, kjente jeg meg lett, stolt og glad da jeg endelig satte bena igjen på norsk jord, og overrasket ble møtt av venner og familie på flyplassen. Etter et par dager hjemme har har jeg landet og roet meg litt, selv om alt fortsatt er litt kaotisk oppe i hodet, med hvert av beina i to forskjellige land.

 

Klem, Emma

 

 

emma hjemreise1

 

Emma blogger fra Tennessee i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!

Søk i dag