Tanker før utveksling

på tur i naturen

I det siste har jeg sugd til meg alt som er norsk, nytt brunosten på grovbrødet litt ekstra, og satt pris på det at jeg slipper å oversette alt i hodet mitt før jeg sier det høyt. Fordi om bare en måned, så er det slutt på fjorder, fjell, og midnattssol. Da starter et helt nytt liv, med et nytt språk, ny familie og nye venner.

Nå som avreisedatoen nærmer seg, ligger jeg mer våken om nettene og tviler. Hva om dette ikke er det riktige valget? Hva om jeg ikke får noen venner, eller at det ikke funker med vertsfamilien? Jeg leste et sted at det vi angrer mest på i livet, ikke er ting vi gjorde, men de tingene vi valgte å ikke gjøre. Når tvilen kommer så prøver jeg å huske på det. Uansett hvor mye jeg er redd for at ting ikke skal gå bra, så vet jeg at jeg har et eventyr foran meg som jeg kommer til å huske resten av livet. Jeg har aldri møtt noen som har angret på at de dro på utveksling, selv om alt kanskje ikke gikk så bra som de hadde sett for seg.

Kontrastene jeg kommer til å oppleve, blir nok veldig store. Det å skulle gå fra lange, iskalde vintre, med flere måneder i nesten totalt mørke, til sommer omtrent hele året, føles uvirkelig. Også det å skulle gå på en skole med dobbelt så mange elever som det er innbyggere der jeg har bodd hele livet i Norge, er noe jeg tror kan bli vanskelig å venne seg til. Men jeg må rett og slett bare hoppe i det, og satse på at det går bra!

Selv om det er en god del jeg gruer meg litt til, så er det mye mer å se fram til. Jeg gleder meg til å lære om amerikansk kultur, gleder meg til å se min første amerikanske fotballkamp, gleder meg til å dra på tur med vertsfamilien, og jeg gleder meg til de første dagene i New York City. Jeg gleder meg til fast food, Dunkin’ Donuts og store matbutikker, og jeg gleder meg til å få oppleve den kjente high school spiriten man ikke får kjenne på noe annet sted enn i Statene. Jeg gleder meg til å se hva USA og Texas har å by på, og er spent på alle de nye opplevelsene jeg kommer til å få.

Selv om det på mange måter virker helt feil å dra fra alle jeg kjenner, alt som er trygt, og å være borte så lenge, så tror jeg at det er verdt det. Når jeg er gammel og har levd 80 år i Norge, kommer jeg fortsatt til å huske på det ene året jeg hadde i USA. Jeg vet at de ti månedene jeg nå har foran meg, kommer til å by på mange fantastiske, flotte opplevelser, men at jeg også kommer til å oppleve tunge tider og hjemlengsel. Det eneste jeg kan gjøre da, er å huske på at det er tross alt midlertidig, et utvekslingsår varer ikke for alltid. Og mesteparten av tiden kommer det nok til å gå alt for fort, ikke motsatt!

utveklsing i texas

Den siste tiden før jeg drar, kommer jeg til å ta avskjed med mange, og til å streve med å pakke kofferten. Det å skulle pakke en vanlig feriekoffert, og prioritere hva jeg skal ha med hjemmefra, er mye vanskeligere enn man kan tenke seg! Vi fikk anbefalt å pakke for to uker, men så skal man likevel være borte i ti måneder. Det er ikke lett! Dagene går bare fortere og fortere, og jeg gleder meg mer og mer! Tenk, snart skjer det virkelig! Jeg er så utrolig
takknemlig for at jeg har denne muligheten, og at jeg får utvidet horisonten allerede i en så ung alder. Uansett hva jeg måtte oppleve i USA, om det så er hjemlengsel og kultursjokk, så er én ting sikkert: det vil være lærerikt.

Hilsen Ingvild

 

Ingvild blogger fra Texas i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!

Søk i dag