Snart avreise

helle klar for utveksling

Å dra på utveksling er noe jeg lenge har vurdert. De siste årene har jeg sett et uendelig antall bloggposter og videoer av andre på utveksling. For hver ny blogg jeg kikket innom, jo sikrere ble jeg på at dette var noe jeg selv ville. Det var først for to år siden at jeg bestemte meg for at dette var noe jeg virkelig ville, og noe jeg var sikker på at jeg skulle gjennomføre. Tilbake da føltes det så fjernt. Det virket uendelig lenge til jeg selv kunnes starte min egen prosess, og mens jeg ventet fulgte jeg andres reiser, på godt og vondt. Selv med alle nedturer jeg kom over, var jeg fast bestemt på å fullføre dette (til min mors fortvilelse, hehe. Neida. Kanskje litt).

Tiden etter at jeg først startet søknadsprosessen min har gått utrolig fort. Etter jeg dro på intervju, gikk alt veldig raskt. Alt fra søknaden, til legevisitt, til vaksiner, til samtaler med skolen. Tiden fløy, og snart var alt som måtte til på plass. Vertsfamilie ble jeg også tildelt tidlig, bare få måneder gikk fra jeg snakket med Explorius første gang til jeg fikk min plassering i Colorado. Det var en stor lettelse. Jeg visste hvor jeg skulle og hvem jeg skulle til, og jeg har hatt god tid til å bli kjent med familien, så det hele føles ikke like skummelt.

helle gave til vertsfamilien
Gave til vertsfamilien (i tillegg til melkesjokolade og brunost, selvfølgelig)

Nå som avreisen nærmer seg, er det mye tanker som går rundt i hodet mitt. Det går på både godt og vondt, og jeg både gruer og gleder meg til alt jeg har i møte den neste tiden. Det er mye jeg kan bekymre meg for, men jeg prøver å ikke bruke så altfor mye energi på disse tingene. Jeg må ta ting som de kommer etter hvert, og løse eventuelle konflikter når de oppstår. Jeg er forberedt på at dette neste året vil bli preget av både opp- og nedturer, og at nedturene kanskje ofte treffer hardt. Likevel hjelper det ikke å gå rundt å være bekymret og stresset, det gjør bare vondt verre. Jeg håper å få mest mulig ut av dette året, og satser på å se på det positive jeg kommer til å oppleve.

I skrivende stund, selv med vake småbekymringer i bakhodet, så gleder jeg meg egentlig bare. Jeg gleder meg til å komme fram, finne meg til rette i mitt nye hjem for de neste 10 månedene. Bli kjent med de nye omgivelsene, huset og ikke minst familien som jeg håper etter hvert vil føles som min egen. Jeg gleder meg til å komme i gang, å starte denne spennende reisen jeg skal begi meg ut på. Det at jeg nå har sagt hade til mesteparten av venner og familie, kjenner jeg selvfølgelig litt på. Det blir tungt å forlate alt kjent og kjært, og være borte fra alle jeg er glad i såpass lenge. Det er likevel ikke umulig, og jeg er sikker på at tiden kommer til å gå utrolig fort, så før jeg vet ordet av det er jeg hjemme igjen.

helle før avreise
En liten en hjemme som har lyst til å bli med på reisen

Den siste tiden hjemme i Norge har jeg brukt på pakking og å være sammen med venner og familie. Jeg har prøvd å nyte alt med Norge som jeg nok etter hvert kommer til å savne, selv de små hverdagslige tingene jeg sjeldent tenker over. De siste ukene og dagene har gått utrolig fort, og det har egentlig ikke gått helt opp for meg at jeg snart drar. Det blir nok rart å være så langt hjemmefra, men jeg tror det blir utrolig spennende. Da jeg først satte en nedtelling for antall dager til reise viste den vel rundt 600. Nå viser den knappe 2.  Jeg er snart i gang, og jeg gleder meg ekstremt.

Hilsen Helle

 

Helle blogger fra Colorado i løpet av sitt utvekslingsår i USA. Vil du også på utveksling til USA? Bestill et intervju i dag for å starte søknadsprosessen!

Søk i dag